spekter.no>Aktuelle problemstillinger knyttet til ferie og reiser

I forbindelse med situasjonen rundt koronaviruset, oppstår det en del problemstillinger knyttet til ferie. Her finner du svar på noen av dem.

Oppdatert 30.03.20 kl 15.30

Hvilken rett har arbeidsgiver til å endre fastsatt ferie?

Arbeidsgiver kan endre fastsatt ferie på grunn av «uforutsette hendinger», dersom ferieavviklingen vil skape vesentlige driftsproblemer og det ikke kan skaffes stedfortreder (Ferieloven § 6 nr. 3).

Spekter vurderer at den aktuelle situasjonen rundt koronaviruset er en uforutsett hendelse som gir arbeidsgiver anledning til å endre fastsatt ferie, forutsatt at de andre vilkårene er oppfylt. Det er i denne forbindelse viktig å huske på at arbeidsgiver på forhånd skal drøfte spørsmål om endring med arbeidstaker.

Ferielovens bestemmelser om feriefastsetting, endring av ferie og erstatning kan fravikes ved inngåelse av tariffavtale eller annen avtale, jf siste ledd i ferieloven § 6 (feriefastsetting, endring og erstatning) og ferieloven § 7 (tiden for ferie).

Det innebærer blant annet at dersom arbeidsgiver har behov for forutsigbarhet med bakgrunn i effektene av koronaviruset, kan det om mulig inngås individuell eller kollektiv avtale som kan sikre mer tilpassede løsninger for ferieavvikling enn det som følger direkte av ferielovens bestemmelser. Det er ikke et vilkår for å inngå individuell eller kollektiv avtale at det foreligger vesentlige driftsproblemer, at det ikke kan skaffes stedfortreder etc.

Hvilke kostnader må arbeidsgiver dekke når ferien endres?

Endring av fastsatt ferie kan medføre merutgifter for arbeidstaker i form av tap av verdien av reisen, avbestillingsgebyrer osv. Arbeidstaker kan kreve erstatning fra arbeidsgiver for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien, jf. ferieloven § 6 nr. 3. Merutgiftene som kreves dekket må skyldes at ferien blir endret.  

I forbindelse med situasjonen rundt koronaviruset, har en rekke reise- og flyselskap, samt reiseforsikringsaktører tilbudt refusjon av allerede bestilte billetter og reiser. På denne bakgrunn må arbeidstaker som får sin ferie endret, først søke refusjon via disse kanalene. Dersom det ikke lykkes, eller at bare deler av beløpet dekkes, anbefaler Spekter at arbeidsgivere som endrer eller inndrar ferie refunderer arbeidstakers merutgifter knyttet til at ferien blir endret.

Har arbeidstaker krav på å få endret fastsatt ferie?    

Dersom ferien er fastsatt i tråd med reglene i ferieloven, har i utgangspunktet ikke arbeidstaker krav på å få endret ferien. Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker blir enig om en endring, er dette helt i orden. Basert på myndighetenes råd per i dag om å unngå reiser som ikke er strengt nødvendige, mener Spekter det er grunn til å utvise skjønn knyttet til dette spørsmålet, hvis det er driftsmessig mulig.

Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Dersom arbeidstaker har varslet denne ferien minst 2 uker i forveien, anses ferien som fastsatt. Spekter mener imidlertid det er grunn til å utvise skjønn også for denne gruppen, dersom driftssituasjonen tillater det.

Kan man nekte noen å reise på ferie slik som situasjonen er nå?

Regjeringen anbefaler å unngå reiser, både innenlands og utenlands, som ikke er strengt nødvendig. I tillegg er det fra myndighetene lagt ned forbud mot utenlandsreiser for helsepersonell som jobber med pasientbehandling for perioden 12. mars 2020 og ut april 2020, med mulighet til forlengelser. Forbudet gjelder både tjenestereiser og privatreiser.

Helsedirektoratet har fra 17. mars 2020 innført karanteneplikt i 14 dager for alle som kommer til Norge fra utlandet. Spekter mener arbeidsgiver med bakgrunn i den ulovfestede lojalitetsplikten vil kunne pålegge arbeidstakere ikke å reise til områder som etter myndighetens råd utløser karantene og som setter arbeidstaker ute av stand til å gjennomføre arbeid for virksomheten etter reisen. Arbeidsgiver bør etter Spekters oppfatning i alle tilfeller fraråde ansatte å dra til de aktuelle stedene hvor det er påvist smitte, eller til land og områder myndighetene fraråder reiser til.

Myndighetenes til enhver tid gjeldende vurderinger er her sentrale å følge med på. Dersom arbeidstaker har saklige grunner for reisen, kan dette stille seg annerledes. Det oppfordres til en god dialog med de ansatte før beslutning tas.

For det tilfelle at arbeidstaker til tross arbeidsgivers (rettmessige) pålegg om ikke å gjennomføre en reise likevel gjør dette, vil arbeidsgiver som utgangspunkt ikke ha plikt til å betale lønn i den etterfølgende karanteneperioden. Spekter oppfordrer virksomhetene til å vurdere slike tilfeller fra gang til gang og i nær dialog med den aktuelle arbeidstakeren. 

Hvis arbeidsgiver etter reise imidlertid pålegger arbeidstakere hjemmekontor eller midlertidig fratar dem muligheten for å utføre (enkelte) arbeidsoppgaver uten at dette er omfattet av pålegg eller fraråding fra myndighetene, vil arbeidstakeren som hovedregel ha krav på lønn.

Når må ferien avvikles?

Koronaviruset innebærer endring i ferieplanene til mange arbeidstakere. Dette kan få innvirkning på både hovedferien og restferien. Arbeidstaker kan i ifølge ferieloven kreve at hovedferien, som omfatter 18 virkedager, gis i hovedferieperioden 1. juni – 30. september. Videre sier ferieloven at restferien, som omfatter 7 virkedager, kan gis samlet innenfor ferieåret.

Det er imidlertid viktig å være klar over at man gjennom skriftlig avtale kan fravike reglene om avvikling av hovedferie og restferie. Slik skriftlig avtale kan enten inngås med tillitsvalgte eller med den enkelte arbeidstaker.

Hvilke rettigheter har arbeidstaker dersom vedkommende blir syk før ferien eller syk i ferien?

Dersom en arbeidstaker blir helt arbeidsufør før ferien, kan vedkommende kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Arbeidstaker som blir syk i løpet av ferien, kan kreve at et tilsvarende antall dager ferie blir utsatt til senere i ferieåret. I begge situasjoner må sykdommen dokumenteres med legeerklæring og fremlegges så raskt som mulig for arbeidsgiver. Det er per i dag verken iverksatt eller foreslått endringer i disse gjeldende reglene knyttet til koronasituasjonen.

En ansatt som vurderes som smittefarlig etter en medisinsk vurdering, kan ha krav på sykepenger. Les mer om omsorgs- og sykepenger ved fravær grunnet koronapandemien her.

For det tilfelle at en arbeidstaker velger å reise til utsatte områder med stor risiko for å bli smittet av koronaviruset, er det ikke anledning til å «forhåndssykemelde» seg til hjemkomsten. Dersom arbeidstakeren ønsker å sikre seg fri etter et slikt opphold, kan det eventuelt avtales ferie eller avspasering.

For øvrig gjør vi oppmerksom på at overenskomstenes bestemmelser (inkl. bestemmelsene om sykelønn) gjelder i Norge. Sykdom og karantene i et annet land kan dermed innebære en økonomisk risiko for den aktuelle ansatte. Fraværet fra jobb vil trolig være gyldig, men dersom ikke det er gjort annen avtale, har ikke arbeidstakeren krav på å få utbetalt lønn i det aktuelle fraværet. Her bør imidlertid arbeidsgiver gjøre en vurdering i det enkelte tilfellet. Arbeidstakere som er «koronafast» i utlandet vil også kunne kvalifisere til sykepenger.

Hva skjer med fastsatt ferie dersom arbeidstaker permitteres?

Dersom det er fastsatt ferie i permitteringsperioden, skal denne som utgangspunkt avvikles som normalt. Ferieperioden telles ikke med som permitteringstid. Det vil si at ferieloven gjelder også når arbeidstaker er permittert. Innenfor ferielovens bestemmelser kan arbeidstaker pålegges å avvikle ferie i permitteringstiden. Når ferien er over inntrer arbeidsgivers lønnspliktperiode etter permitteringslønnsloven.

Rett til feriepenger og trekk i lønn under permittering

Selv om arbeidstaker er permittert, har arbeidsgiver og arbeidstaker plikt til å påse at den lovbestemte ferien blir avviklet. Når ferie avvikles, vil dagpengene bli stanset og arbeidstakeren har rett til feriepenger. Siden avvikling av ferie påvirker dagpengeutbetalingen, må arbeidstakeren informere NAV om at ferie avvikles.

Mange arbeidsgivere utbetaler opptjente feriepenger ved lønnskjøring i juni, samtidig som det gjennomføres nødvendig trekk i lønn (normalt trekkes det for 5 uker lønn). På denne måten kan arbeidstakeren avvikle ferie med lønn resten av året.

Spørsmålet er hvordan arbeidsgiver skal håndtere feriepengeutbetalingen dersom arbeidstaker er permittert i juni og ikke mottar lønn på vanlig måte. Det foreligger da ikke noe lønn å trekke feriedagene av. I en slik situasjonen kan en løsning være at lønnen for feriedagene trekkes direkte av feriepengene i juni. En annen mulighet er å vente med å utbetale feriepengene til ferien faktisk avvikles og ta lønnstrekket for ferien samtidig. Alternativt kan arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomheten inngå avtale om å gjøre lønnstrekket for en annen måned og utbetale feriepengene trekkfritt i juni.

Når det gjelder den tariffavtalte «femte ferieuken» (5 virkedager), kan arbeidsgiver og arbeidstaker avtale at feriepengene for denne uken skal utbetales. Dersom partene kommer til enighet om slik utbetaling, skal den «femte ferieuken» ikke avvikles og det foretas heller ikke trekk i lønn for disse feriedagene.

Er det mulig å forskuttere utbetaling av feriepenger?

Permittering vil for de fleste arbeidstakere medføre en reduksjon i inntektsgrunnlaget. Enkelte arbeidstakere kan derfor være interessert i å få utbetalt feriepengene på forskudd. Dersom feriepengene skal utbetales på et annet tidspunkt enn når ferien avvikles eller ved lønnskjøring i juni, innebærer dette at reglene i ferieloven § 11 må fravikes gjennom tariffavtale. Det innebærer at en avtale om fravikelse av reglene i ferieloven § 11 kun kan inngås med de tillitsvalgte, ikke den enkelte arbeidstakeren.