spekter.no>Korona-pandemien: Store konsekvenser for kultursektoren

– Det ligger tunge og solide beslutningsprosesser bak de permitteringene som nå gjennomføres hos Spekters kulturmedlemmer. Etter tett dialog med institusjonene, kan jeg slå fast at disse tiltakene er nødvendig for å sikre drift og sysselsetting når hverdagen er normalisert igjen, sier administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten.

Et av de viktigste smitteverntiltakene fra myndighetene, er å holde avstand til andre mennesker for å hindre spredningen av viruset. Dette rammer våre kulturmedlemmers drift med full tyngde og flere har for første gang i historien sett seg nødt til å permittere ansatte.

I en undersøkelse Spekter nylig gjennomførte blant kulturmedlemmene svarer hele 44 prosent at de har varslet hel eller delvis permittering for 75 prosent av arbeidsstokken.  Alle yrkesgrupper er berørt.

–  Våre kulturmedlemmer har som oppdrag å produsere og formidle kunst og kultur til flest mulig. De skal invitere publikum inn i sine saler, der de får oppleve forestillinger, utstillinger og konserter sammen og i sanntid. Dagens koronarestriksjoner gjør at institusjonene ikke kan opprettholde sin drift på vanlig måte, sier Bratten

I tillegg til at de ikke kan spille for et publikum, blir det vanskelig å avholde prøver, og holde hjulene i gang på andre måter. Riktignok blomstrer kreativiteten og flere tilbyr samlinger, konserter og forestillinger digitalt, men det er altså ikke nok arbeid til å sysselsette alle som under normale omstendigheter.

 – Virksomhetene er også avhengige av sine publikumsinntekter for å få hjulene til å gå rundt. Permitteringer er derfor for mange et helt nødvendig tiltak for å sikre at vi har sterke institusjoner, som både kunstnere og publikum raskt kan vende tilbake til når pandemien er over, sier Bratten.

Kulturvirksomhetene trenger bedre forutsigbarhet

For Spekters kulturvirksomheter er det knyttet stor usikkerhet til når de igjen vil kunne starte opp prøver, åpne for publikum og invitere internasjonale artister til å avholde planlagte konserter i konserthusene.

Det er en frykt for at pandemien fører til at man opplever publikumssvikt for lang tid fremover. Det er veldig få, om noen, som i disse dager kjøper billetter til forestillinger og konserter også til høsten, og med en verdensomspennende pandemi uteblir også turistene, som ikke planlegger reiser i en slik urolig tid.

– Dette får selvsagt store konsekvenser for økonomien i disse institusjonene, og den korte tidshorisonten helsemyndighetene opererer med for sine tiltak gjør planleggingen av fremtidige prøver, forestillinger, konserter og utstillinger svært utfordrende. Spekter har derfor påpekt overfor myndighetene at det for kulturvirksomhetenes del, hadde vært ønskelig med tydeligere signaler rundt hvor lenge man må påregne restriksjoner for store arrangementer, sier Bratten

Mange institusjoner er også usikre på om de i nær fremtid har mulighet til å pådra seg økonomiske forpliktelser gjennom ansettelser og nye kontrakter med eksterne aktører for fremtidige produksjoner.

– Jeg håper det kan komme noen avklaringer som vil gi disse institusjonene mer forutsigbarhet og en mer langsiktig planleggingshorisont. Da vil det også være mulig for institusjonene å jobbe målrettet med kreative løsninger for å nå ut til publikum på nye måter, i tiden frem til publikum igjen kan inviteres inn på de fysiske arenaene, avslutter Bratten.