spekter.no>Kompetanse og arbeidsplasser bør være høyt på agendaen
Anne Turid Wikdahl er arbeidslivsdirektør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Foto: Thomas T. Kleiven.
Anne Turid Wikdahl er arbeidslivsdirektør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Foto: Thomas T. Kleiven.

- Tiltak som bidrar til å sikre virksomhetene tilgang på nok og relevant kompetanse, slik at arbeidsplasser kan opprettholdes og skapes, blir avgjørende for norsk økonomi fremover, sa arbeidslivsdirektør Anne Turid Wikdahl da Spekter ga innspill til utvalget «Norge mot 2025».

Eksperutvalget «Norge mot 2025» skal vurdere hvordan konsekvenser av virusutbruddet, utviklingen i internasjonal økonomi, smitteverntiltakene og de økonomiske mottiltakene vil påvirke utviklingen i norsk økonomi frem mot 2025. Koronapandemien kan ha gitt varige endringer som påvirker grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd i Norge. Utvalget ledes av Jon Gunnar Pedersen.

Arbeidsmarkedet sto på dagsorden da partene ga sine innspill til utvalget fredag 28. september. Wikdahl understreket innledningsvis at de viktigste prioriteringene for Norge fremover, må være å finne tiltak som gjør at Norge får flere arbeidsplasser som bidrar til økonomisk verdiskaping i privat sektor, i næringer som ikke skaper klimamessige avtrykk. Uten inntekter fra privat sektor bli det krevende å opprettholde det offentlige velferdstilbudet vi har. Her pekte hun også på det nødvendige samspillet mellom privat, offentlig og ideell sektor i oppgaveløsningen, som vi har lange tradisjoner for i Norge, og behovet for effektive reguleringer.

På tide å vurdere rammebetingelser og reguleringer i arbeidslivet

- Tiden er nå moden for å se på behovet for å utvikle nye rammebetingelser og reguleringer som i større grad er tilpasset fremtidens, og ikke gårsdagens arbeidsliv. Er for eksempel arbeidsmiljølovgivningen tilpasset et arbeidsliv der mange skal jobbe hjemmefra i lang tid? Har vi gode nok verktøy for å hindre arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører som tilbyr arbeidsledige jobb på vilkår langt unna det som tåler dagens lys, spurte Wikdahl.

Videre understreket hun at det er relevant å se nærmere på om utdanningssystemet er godt nok tilrettelagt for å sikre relevant kompetanse når arbeidsoppgaver og metoder endres stadig raskere.

- Vi må også finne svar på hvordan vi skal oppnå at flest mulig kan jobbe heltid, lengst mulig og med riktigst mulig kompetanse, og hva skal til for å lukke gapet mellom dagens nivå på produktivitetsvekst og den høyere veksten vi hadde bare for ti år siden, sa Wikdahl.  

Produktivitetsvekst skjer i virksomhetene

Etter Spekters syn må produktivitetsforbedringer først og fremst gjennomføres på den enkelte arbeidsplass. Utvikling av arbeidsprosessene både i produksjon og tjenesteyting skjer i dag i et raskt tempo og det krever utvikling av nye arbeidsformer og ny kompetanse. Det krever også at tariffavtalene videreutvikles i takt med endringsbehovene og det er partenes ansvar – og vi kan faktisk endre dem hvert andre år. Men da må lovverket spille på lag.

- Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven er ikke tilpasset de behovene velferdstjenestene har, særlig innen helse. Her står man hele tiden i en skvis for å få fordelt arbeidstiden etter de driftsbehovene man har. Det er for mange som rapporterer til oss at der er ubalanse i fordelingen av arbeidstid mellom ukedagene og helgene, og det koster. Det skaper også behov for deltidsstillinger. Dette er også grundig dokumentert gjennom rapportene til Produktivitetskommisjonen og Arbeidstidsutvalget, sa Wikdahl.

Tiltak som mobiliserer arbeidskraft må prioriteres

Et annet viktig område er tiltak som mobiliserer arbeidskraft. – Et tiltak er å endre arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven slik at flest mulig kan få hele stillinger. I tillegg må familiepolitikken fortsatt støtte opp under kvinners yrkesdeltakelse.

- Det er fortsatt kvinnene som tar mesteparten av ansvaret hjemme og som dermed velger bort lønnet arbeid til fordel for omsorgsoppgaver. Dette er en av Norges største likestillingsutfordringer, sa Wikdahl.

Utvalget skal også vurdere inkluderingsutfordringer i arbeidslivet.

- Selv om det pågår mye godt og vellykket arbeid for inkludering og mangfold i norske virksomheter, må vi ikke glemme at det også finnes grupper som har svært omfattende behov for bistand for å komme inn på arbeidsmarkedet. Samtidig er det ikke ubegrenset kapasitet i arbeidslivet til å inkludere arbeidstakere som av ulike årsaker er mindre produktive og trenger særskilt tilrettelegging.  Det siste vi trenger nå er kutt i inntektssikringsordningene, det kan føre til at arbeidsgivere vegrer seg for å ansette folk i randsonen av arbeidslivet, og dermed føre til mindre inkludering, sa Wikdahl. 

Kompetanse blir avgjørende

Framover kan vi forutsette at kompetansetrygghet blir minst like viktig som stillingstrygghet. Det hjelper ikke med sterkt stillingsvern etter arbeidsmiljøloven, hvis bedriften du jobber i er tre dager unna skifteretten. Endringer i arbeidsmarkedet krever at voksne i større grad enn før må rekvalifisere seg.

- Det vil være behov for mer fleksible kvalifikasjonsmodeller og for livslang karriereveiledning fremover. Her har Lied-utvalget kommet med gode forslag som bør følges opp, blant annet at man kan ta et fagbrev selv om man allerede har generell studiekompetanse – altså gjøre et omvalg, påpekte Wikdahl.

Spekter mener det også i større grad må legges vekt på virksomhetene som læringsarena. Det er i virksomhetene det meste av læringen skjer. En mulighet er å legge til rette med læringsressurser også for virksomhetene for å øke læringstrykket, for eksempel verktøy, metoder, veiledning og tilgang til beste praksis. Dette kunne for eksempel Kompetanse Norge bidra til å utvikle å gjøre tilgjengelig. 

Arbeidslinjen handler ikke om å være tilknyttet en enkelt arbeidsplass hele eller store deler av livet. En aktiv tilknytning til arbeidslivet gjennom de forskjellige livsfaser, krever løpende kompetanseutvikling og endringsvilje.

 - I et arbeidsliv i stadig omstilling bør den enkelte stimuleres til å ta større ansvar for egen kompetanse og karriereutvikling utover det arbeidsgiver kan dekke som følge av virksomhetens behov. Derfor er det positivt at voksne over 30 år nå kan søke om tilleggslån i lånekassen, et tiltak som kom som en del av Kompetansereformen nå i vår. Vi må lete etter flere tiltak som stimulerer til kompetanseutvikling og omstilling på samme måte, avsluttet Wikdahl.

Les mer om Ekspertutvalget «Norge mot 2025» her