spekter.no>Seriøse aktører og ingen superprofitt i velferden
Gunnar Larsen er direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk i Spekter. Foto: Thomas T. Kleiven.
Gunnar Larsen er direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk i Spekter. Foto: Thomas T. Kleiven.

– Det er bred oppslutning om en sterkt offentlig helse- og omsorgssektor tuftet på verdier som likhet, trygghet og kvalitet. Derfor trenger vi også bidrag fra, og et klokt og konstruktivt samspill med, ideelle og private aktører, altså en velferdsmiks hvor alle gode krefter tas i bruk, sier Gunnar Larsen, direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk i Spekter.

Det pågår en debatt etter at Velferdstjenesteutvalget, ledet av senterleder ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet, Kåre Hagen, la fram sin rapport 1. desember. Utvalget har kartlagt og analysert lønnsomhet og pengestrømmer hos kommersielle og ideelle leverandører av velferdstjenester.

– Utvalget har levert en grundig og faktabasert rapport som vil være et godt grunnlag for debatten, sier Larsen.

Store utfordringer for velferdsmodellen

Også denne rapporten bekrefter på lik linje med blant annet Perspektivmeldingen at det knaker under velferdsstatens bærekraft.  

– Det er positivt at vi stadig lever lenger, men det medfører også at det blir flere eldre med økte hjelpebehov. Det blir utfordrende å få rekruttert nok arbeidskraft til tjenestene, og man må finne mest mulig effektive måter å utføre tjenestene på, sier Larsen.

Han viser til at det samtidig er store forventninger i befolkningen om bedre tjenestekvalitet, og mange ønsker et mer individuelt tilpasset tjenestetilbud. Dette vil øke kostnadspresset og utgiftene i årene som kommer, samtidig som inntektene fra petroleumssektoren vil synke.

Dette vil føre til behov for å øke de offentlige inntektene på annet vis og/eller omprioritering av midler i de offentlige budsjettene. Dersom de offentlig finansierte velferdstjenestene ikke klarer å møte forventningene om tilbud og kvalitet i tjenestene, vil dette stimulere etterspørselen etter private kommersielle velferdstjenester fra grupper med høy betalingsvilje.

– En slik utvikling vil bryte med den norske velferdsmodellens mål om en sterk offentlig helse- og omsorgssektor. Det er grunn til å være oppmerksom på at det kan vokse frem et todelt helse- og omsorgstilbud som vil føre til økte ulikheter i behovsdekning, mer sosial ulikhet i helse og svekke den i dag brede oppslutningen om velferdsstaten. Bruk av private og ideelle tilbydere innenfor rammen av et offentlig styrt og finansiert tilbud, er det beste virkemiddelet mot et to-delt helsevesen, mener Larsen.

Seriøse aktører og ingen superprofitt

Hovedspørsmålet utvalget svarer på er: Brukes skattepengene til formålene de er ment, eller finnes det en lekkasje av offentlige penger i dette systemet? Stikker de private aktørene av med en superprofitt - altså et urimelig stort overskudd?

– Nei, utvalget har ikke funnet at det forekommer utstrakt superprofitt. Tvert imot ligger marginene for disse virksomhetene under annen sammenlignbar tjenesteproduksjon. De tjener penger, men de tjener ikke mye penger med en driftsmargin på 5,3 prosent, målt mot andre tilsvarende bedrifter som har en driftsmargin på 5,7 prosent, forklarer Larsen.

Samtidig foreslår utvalget flere tiltak for økt transparens om eierskap, organisering og økonomi hos de private aktørene.

Ingen sosial dumping hos private tjenestetilbydere

Utvalget har også vurdert påstandene om at disse virksomhetene driver sosial dumping for å få igjen mest mulig på bunnlinjen. De har sammenlignet lønns- og arbeidsvilkår, men finner ikke belegg for at pengene tjenes som følge av sosial dumping, og konkluderer med at private aktører ikke undergraver norske lønns- og arbeidsvilkår. Flere av disse virksomhetene er del av det organiserte arbeidslivet og har tariffavtaler i Spekter.

Utvalget har også vurdert om de private undergraver kvaliteten på tjenestene. De har ikke funnet at det er grunn til å anta at kvaliteten ikke er like god eller har samme nivå. Samtidig peker de på at det er behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom eierskap, kvalitet for brukerne og ressursbruk.

Utvalget tilbakeviser at de private har fortjenester som skjules. De har funnet at de største konsernene har en betydelig internhandel, men ikke mer enn det som er vanlig innenfor store konsern.

Utfordringene krever et mangfold av aktører

– Velferdstjenesteutvalget gir et godt og faktabasert grunnlag for den videre debatten om private leverandører av velferdsoppgaver. Rapporten bør berolige alle som har vært bekymret for at private velferdsaktører fører til en lekkasje av offentlige penger, mener Larsen.

Spekter mener at de store utfordringene innenfor helse- og omsorgssektoren krever bidrag fra et mangfold av aktører, både offentlige, ideelle og private. Det vil bidra til innovasjon og tjenesteutvikling, noe som er nødvendig for å dekke behovet når ressurstilgangen begrenses.

– Det siste er ikke minst viktig. Det har vi lært av pandemien, der det offentlige helsevesenet har hatt stor nytte av å kunne trekke på ressurser og kapasitet hos private og ideelle aktører, sier Larsen.

Spekter mener det er godt dokumentert at et mangfold gir ulike innganger, mulighet for læring og forbedringer både i det offentlige og private tjenestetilbudet.

– Svaret på framtidens utfordringer er en helse- og velferdsmiks, der offentlige, ideelle og private aktører i fellesskap bidrar til å løse de enorme oppgavene velferdssamfunnet står foran, dog slik at det i den norske modellen er det offentliges ansvar at vi får den omsorgen vi trenger i livets ulike faser. Dette er det viktig å holde fast ved, avslutter Larsen.

Velferdsutvalgets forslag

Utvalget tilråder at det settes som mål for eventuell bruk av private aktører at det kan medføre en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Utvalget foreslår flere tiltak for økt transparens om eierskap, organisering og økonomi.

Utvalget mener at det bør legges til rette for effektive kontroller av aktørene.

Det foreslås både å opprette et offentlig tilgjengelig register over private leverandører av velferdstjenester, og å stille krav om regnskapsmessig skille mellom den delen av virksomheten som betales med offentlige midler og annen virksomhet i selskapet.

Utvalget tilråder at det vurderes å opprette en registreringsordning for ideelle organisasjoner, etter modell av den ordningen som eksisterer for frivillige organisasjoner, hvor det fastsettes en nasjonal definisjon.

Utvalget tilråder særlig tiltak for å øke bestillerkompetansen når velferdstjenester anskaffes gjennom kontrakt.

Utvalget anbefaler at det innenfor gjeldende sektorlovgivning fastslås at leverandører som i dag mottar tilskudd blir pliktig som et minimum å følge lønns- og andre arbeidsvilkår i relevante landsomfattende tariffavtaler.

Utvalget anbefaler følgende tiltak innenfor barnehagesektoren:

  • Innføre krav om selvstendig rettssubjekt for alle barnehager
  • Gi kommunene betydelig mer fleksibilitet i styringen. Kommunene får ansvar for å bestemme finansieringsform, finansieringsnivå mv.
  • Presisere i barnehageloven at varigheten på tilskudd følger budsjettåret og er ett år.
  • Vurdere om gevinster ved salg av eiendommer må anses som ulovlig statsstøtte til kommersiell eiendomsvirksomhet.