Er det virkelig alderspensjonistene som skal prioriteres nå?
– Når bare 4,3 prosent av alderspensjonistene er under lavinntektsgrensen, er det grunn til å spørre om dette er rett tidspunkt for å gi alle en generell pensjonsøkning, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Arbeidsgiverforeningen Spekter.
Spekter mener forslaget fra SV og Frp om et såkalt «anstendighetsløft for pensjonister» bør avvises.
– Det regjeringsoppnevnte utvalget som skal evaluere pensjonsreformen fra 2011 bør få jobbe ferdig før nye pensjonsreformer vedtas og innføres, sier Bratten.
I et innspill til stortingspolitikerne om representantforslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet om et anstendighetsløft for pensjonister, advarer Spekter mot at Stortinget rører ved pensjonssystemet nå. Sammen med de andre partene i arbeidslivet fraråder Spekter også forslaget fra de samme partiene om at Pensjonistforbundet skal få plass i det Tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).
Setter generasjonskontrakten i spill
Spekter mener det også er grunn til å minne om at pensjonsreformen innebar en generasjonskontrakt. Pensjonistene fikk underregulert sine pensjoner noe i forhold til lønnsveksten i arbeidslivet, mot at barn og barnebarn må stå lenger i arbeid for å få det samme i pensjon som dagens pensjonister. Spekter mener de fordelingsmessige konsekvensene og hensynet til dagens unge ikke er godt nok vurdert i dette representantforslaget.
Mange har en mer krevende økonomisk situasjon enn alderspensjonistene
– Norske alderspensjonister er slett ikke er blant dem som i størst grad befinner seg i lavinntektsgruppene, eller som har det mest krevende økonomisk. Sånn sett er det et paradoks å foreslå at det skal brukes mer av fellesskapets midler på denne gruppen nå, sier Bratten.
Andelen pensjonister i Norge med en inntekt som er under OECDs lavinntektsgrense er halvparten av hva den er ellers i befolkningen. Mens om lag 8,1 prosent av alle i Norge tilhører en husholdning som ifølge OECD har en inntekt under lavinntektsgrensen, er andelen alderspensjonister kun 4,3 prosent.
SSBs oversikt over gjennomsnittlig bankinnskudd viser dessuten at i gjennomsnitt har en pensjonisthusholdning over 800 000 i bankinnskudd. I tillegg kommer annen formue, ikke minst bolig. Over 90 prosent i aldersgruppen 67-79 eier egen bolig, og mange har nedbetalt boliglånet, slik at gjeldsbyrden for denne gruppen er beskjeden.
– Det kan selvsagt være grunnlag for å diskutere nivået på pensjonen for alderspensjonister i lavinntektssjiktet, men innsatsen må da rettes spesielt mot dem – og ikke mot alle pensjonister uavhengig av inntekt, sier Bratten.
Særinteresser bør ikke få plass i Teknisk beregningsutvalg (TBU)
Spekter viser også til at det er sendt inn en særskilt uttalelse fra en samlet arbeidsgiver- og arbeidstakerside (PDF, 88KB) til partiene på Stortinget. Her fraråder samtlige arbeidslivsorganisasjoner at Pensjonistforbundet skal inngå i TBU, slik SV og Frp foreslår.
– Lønnsforhandlingene er partenes ansvar. Teknisk beregningsutvalg er uhyre viktig for den sentraliserte og koordinerte lønnsdannelsen som Norge har gode erfaringer med. Arbeidet i utvalget er utpreget konsensusorientert, og de som deltar er seg sitt ansvar for helhet bevisst. Særinteresser har ingen plass i Teknisk beregningsutvalg, påpeker Bratten.
Hun understreker at de store arbeidslivsorganisasjonene prioriterer å delta i utvalget med sin ypperste kompetanse, og rapportene fra utvalget har høy legitimitet når forhandlingene skal gjennomføres og oppsummeres.
Pensjoner utgjør allerede en svært høy andel av samfunnets kostnader
Pensjoner koster allerede samfunnet mye penger. Om 10 år vil de årlige utgiftene bare til alderspensjon i folketrygden øke med 50 milliarder kroner i året, ifølge beregninger gjort av NAV. Reverseres de innstrammingene som i sin tid ble gjort med pensjonsreformen i 2011, vil dette beløpet fordobles.
Et kjennetegn ved folketrygdens alderspensjon, er at dette ikke er utgifter som er spart opp gjennom den enkelte arbeidstakers år i arbeidslivet. Det er dagens arbeidstakere som betaler de årlige utgiftene til pensjon, og således dagens barn og unge som skal dekke pensjonskostnadene i fremtiden.
– Den demografiske utviklingen viser at vi de neste tiårene, når de store etterkrigskullene går av med pensjon, vil få en betydelig økning i antall pensjonister per yrkesaktive. Dette vil gjøre det vesentlig mer krevende å finansiere folketrygdens alderspensjon i årene fremover, avslutter Bratten.
Lenker:
Spekters innspill til dok 8:53 S (2020-2021) om et anstendighetsløft for pensjonister (PDF, 221KB)
Innspill fra en samlet arbeidsgiver- og arbeidstakerside til partiene på Stortinget TBU (PDF, 88KB)
Nav rapport nr. 5-19 Utviklingstrekk i folketrygden 2010–2030