spekter.no>– Vi må videreføre innsatsen for å omstille og videreutvikle arbeidslivet
Bernt Reitan Jenssen ble i dag valgt til ny styreleder for Arbeidsgiverforeningen Spekter. Foto: Thomas T. Kleiven.
Bernt Reitan Jenssen ble i dag valgt til ny styreleder for Arbeidsgiverforeningen Spekter. Foto: Thomas T. Kleiven.

– Koronasituasjonen viste med all tydelighet hvilket skjebnefellesskap norske virksomheter og arbeidstakere er i. Vi fikk også, blant annet gjennom Spekters arbeid med å fronte medlemmenes utfordringer, bevist hvor viktig det er å stå sammen framfor å gå én og én og klage for vår syke mor i møte med Regjeringen, sier Bernt Reitan Jenssen.

Til daglig er Bernt Reitan Jenssen administrerende direktør i Ruter AS, og i dag ble han valgt til styreleder i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Spekters nye styreleder er opptatt av å videreføre arbeidet Spekter er kjent for – nemlig å være en kompetent, offensiv og nytenkende arbeidsgiverforening.

–Hva håper du personlig å få utrettet som styreleder i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

– Mine holdninger, tanker og synspunkter er godt forankret i det arbeidet Spekter allerede gjør og er blitt kjent for i det norske trepartssamarbeidet, nemlig å være en kompetent, offensiv og nytenkende arbeidsgiverforening og en seriøs, men krevende forhandlingsmotpart. Sånn sett representerer jeg neppe noe linjeskift i organisasjonen, og jeg ønsker å videreføre samarbeidet og samhandlingen på tvers av sektorer og tradisjonelle strukturer.

– Jeg ønsker dessuten å opprettholde et sterkt fokus på kompetansebygging og at vi gjennom Spekters arbeid fortsetter å være pådriver for nødvendig omstilling og utvikling av framtidige tjenester for befolkningen, sier Reitan Jenssen.

Reitan Jenssen har ledet Ruter AS siden selskapet startet i 2008. Før dette var Jenssen konserndirektør i Posten Norge i åtte år. Han har også vært administrerende direktør i logistikkbedriftene TNT Norge AS og IL-X Bud-Service AS.

Varm forsvarer av den norske samarbeidsmodellen

Han er opptatt av å videreutvikle det unike samarbeidet vi har i Norge mellom arbeidslivets parter og mellom partene og myndighetene.

– For et drøyt års tid siden deltok jeg på et statsbesøk til Chile for blant annet å snakke om «smarte byer», forteller Reitan Jenssen. – I tillegg fikk jeg i oppdrag sammen med LO å presentere det norske trepartssamarbeidet. Der ble vi minnet om hvor forskjellige disse samarbeidsformene kan være. Den norske modellen, som vi nærmest tar for gitt her hjemme, er langt fra noen selvfølge. Det er rett og slett helt unikt og forskjellig fra hvordan situasjonen er i de fleste andre land i verden.

-Vår historie om del lave konfliktnivået og de mange samarbeidsarenaene fremsto nesten som uvirkelige på våre chilenske kolleger.

– Jeg har alltid vært en varm forsvarer av den norske samarbeidsmodellen, men ble kanskje ekstra opptatt av å ivareta og videreutvikle denne etter turen til Chile. Det organiserte norske arbeidslivet er kanskje et av våre viktigste konkurransefortrinn – ved at vi kan få til nødvendige omstillinger uten streiker og konflikter. Det må vi ta vare på og styrke, ellers kan vi plutselig en dag våkne og oppdage at vi har mistet noe svært vesentlig ved det norske tillitssamfunnet, sier Bernt Reitan Jenssen.

Må omstille for å bevare

Bernt Reitan Jenssen er levende opptatt av at man ikke må havne i en situasjon av stillstand.

– Verden forandrer seg så raskt at vi er nødt til å henge med, sier han. Viktige stikkord er kundefokus, kunnskap og IKT/digitalisering. – Alt dette krever at vi er forberedt på endring og omstilling, fortsetter Reitan Jenssen.

– Spekter representerer mange store organisasjoner med tjenesteproduksjon, mange av dem er eid og styrt av felleskapet. Mange av disse har allerede tatt store skritt for å endre forvaltertradisjonen til økt kundefokus og brukermedvirkning. Dette arbeidet må vi fortsette. Det er nok av selskaper rundt om i verden som er på tilbudssiden hvis befolkningen ikke får det de forventer av offentlige velferdstilbud og tjenester. Utfordringen er at vi kan miste den norske demokratiske styringen med tjenesteproduksjonen, og dermed også kontrollen over utviklingen på viktige samfunnsområder. Da står vi i fare for også å miste noe av det norske likhetsprinsippet. De fleste mener jo at alle innbyggere skal ha lik og samme rett til tjenester og velferdsgoder uansett om det er innenfor samferdsel, helse og omsorg, undervisning, kultur eller andre sektorer der vi mener demokratiet skal ha sitt å si.

Viktig å lære av hverandre – på tvers av sektorer

Den kanskje aller viktigste delen av det nødvendige omstillingsarbeidet de fleste norske virksomheter står overfor, er kompetanse- og kunnskapsbygging. Det handler ifølge Reitan Jenssen om to ting:

– For det første må vi som er ledere, enten vi er virksomhetsledere eller politikere, bli flinkere til å lære av hverandre på tvers av bransjer, sektorer og andre strukturer preget av «silotenkning», sier han. – Jeg tror mye av innovasjonen og endringskraften ligger i at vi evner bedre å lære av hverandre, se på de gode eksemplene og ikke alltid gjøre alt slik som du alltid har gjort det. Både staten og næringslivet er strengt sektororientert og det er ofte de samme folkene som møtes og snakker sammen om de samme tingene som de alltid har gjort. Vi burde lete mer etter felles utfordringer og nye løsninger i grensesnittet mellom sektorene. Der er ofte der innovasjonen og nytenkningen oppstår. Som personer bør vi i større grad møte andre folk enn de vi normalt omgås, vi må være mer nysgjerrige på forskjellene og lære av det andre har erfart. Det har ofte vært en inspirasjonskilde for meg, og her mener jeg også Spekter har en stor og viktig rolle med å bringe folk fra ulike sektorer og med ulik erfaringsbakgrunn sammen, slik at vi kan lære mer av hverandre. Dette gjelder både innenfor vår egen organisasjon, men også i møte med andre organisasjoner og interesser i samfunnet, sier Reitan Jenssen.   

Kunnskap og kompetanse er avgjørende for vellykket omstilling

Det andre kunnskaps- og kompetanseelementet Bernt Reitan Jenssen er opptatt av, er å bygge kompetanse blant de ansatte, slik at de har den nødvendige kunnskapen til å bli gode i den jobben de har, og samtidig kan utvikle seg til å takle en framtid der digitalisering, kundefokus og økende krav til kontinuerlig omstilling vil tvinge seg gjennom.

– Kunnskap er viktig for den enkelte, både for å kunne takle en krevende arbeidsdag, men også for selvtillit og det å føle seg kompetent til å løse de oppgaver man skal løse. Folk som er trygge på seg selv og har en grunnleggende kompetanse er også i bedre stand til å tilegne seg ny kompetanse, og de er også bedre rustet til å takle en omstilling og i verste fall en nødvendig overgang til en ny jobb.

Han mener man ikke må undervurdere den muligheten som ligger i nettopp det å utvikle kompetansen til folk i virksomheter i omstilling.

– Vi må gjerne forsøke å komme i gang med kompetansetiltak i forkant av omstillingene vi ser må komme. Gjør vi det, har vi som er ledere mye større sjanse for å få de ansatte eller befolkningen med oss. Frykt for egen jobb, inntekt og dermed en usikker framtidssituasjon er ingen god motivator for omstilling. Kunnskap og kompetanse, derimot, gir et solid grunnlag for fellesskap og utviklingskraft i organisasjonen under omstilling, sier han.