På møtet ga valgforsker Johannes Bergh, tidligere VG-kommentator Frithjof Jacobsen, tidligere statssekretær for SP og partner i Zynk Guri Størvold og Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten sine vurderinger av valgresultatet.

Hvor skal man hente inndekning for valgløftene?

Anne-Kari Bratten påpekte at man skal langt tilbake i tid sist norsk økonomi hadde så store omstillingsutfordringer som nå, samtidig som utfordringene nesten ikke har vært omtalt i valgkampen.

- Mange har gått til valg på helt urealistiske løfter knyttet til både velferd, bomstasjoner og miljøtiltak. Det er også fascinerende at et så samfunnsøkonomisk ulønnsomt tiltak som Nord-norgebanen har fått lidenskapelig støtte fra stadig flere politikere, og det i en tid der nasjonen virkelig har behov for at det tenkes samfunnsøkonomi, mente Bratten.

Hun stilte også spørsmål rundt om de som har gitt løfter om å stenge ned oljeaktiviteten raskt, er forberedt på de krevende diskusjonene som må komme når de skal finne alternative inntjeningsområder.

- Det er verdt å minne om at for hver arbeidsplass som forsvinner i oljeindustrien, må det for eksempel 15 nye arbeidsplasser til i reiselivsnæringen for å gi samme verdiskapning, sa Bratten.

Hun mente det også er til ettertanke at SV, Rødt og MDG fikk en valgoppslutning på rundt 17 prosent til sammen, når disse partiene faktisk har programfestet å innføre sekstimersdagen.

- Nesten hver femte velger i Norge mener altså at tiden er inne for en arbeidstidsreduksjon. Dette er til alvorlig ettertanke, med tanke på de massive utfordringene Norge vil ha fremover med å få nok arbeidskraft til både privat sektor og de økonomisk verdiskapende næringene, og ikke minst til alle velferdsoppgavene, som vil øke betydelig i takt med eldrebølgen, påpekte Bratten.

Hun understreket at landet står overfor store demografiske utfordringer med en aldrende befolkning og færre sysselsatte i forhold til pensjonister.

- Likevel har valgkampen sjeldent eller aldri hatt så få diskusjoner om hvordan morgendagens velferdsutfordringer skal løses.  Vi har faktisk sett det motsatte – nemlig at flere har gått til valg på at kommunen ikke i det hele tatt skal bruke private aktører, kapital eller initiativ til å løse velferdsutfordringene, sa Bratten.

Velgerne er mindre lojale

Valgforsker ved institutt for samfunnsforskning Johannes Bergh viste til at velgerne er mindre lojale, og at det legger grunnlag både for nye partier og større velgervandringer mellom partiene.

- Klima og innvandring skaper nye politiske konfliktlinjer, og gir nye partier mulighet til å mobilisere. Samtidig ser vi at sentrum mot periferi er en annen konfliktlinje som har flyttet velgere ved årets valg, sa Bergh.

Bergh pekte på at det et er like utviklingstrender ved valget i 2017 som i 2019. Senterpartiet var valgets vinner. Arbeiderpartiet var valgets taper. Det skjer en fragmentering. De store går tilbake, og de mindre partiene vokser.

- Valgresultatet gir mye uklarhet. Det blir krevende forhandlinger i mange kommuner, med ustabile koalisjoner. Derfor er det vanskelig å si hvilke konsekvenser valg har for den politikken som blir ført, sa Bergh.

Har ikke vært tett nok på velgerne

Guri Størvold og Frithjof Jacobsen var enige om at politikerne i de største partiene ikke har vært tett nok på folk.

- Valget er en demokratisk korrigering. Et signal om at politikerne ikke er tett nok på folk. Bompengesaken er et eksempel på det.  Valgresultatet gir ikke kaos i kommunene. Det er mange styringspartier som har tradisjoner for å styre i kommunene, sa Størvold.

- At bompengeopprøret kom som et sjokk, tyder på at de store partiene ikke har fulgt med. Det er pinlig, da ser man ikke vanlige folk. En dimensjon som vokser fram er en generasjonskonflikt. Unge høyt utdannede som er engasjert i klima leter etter svar. Det kan tvinge fram nye svar fra de etablerte partiene ved kommende valg, sa Jacobsen.

Se frokostmøtet her: