spekter.no>Streiken i Felleskjøpet var tariffstridig og ulovlig - viktig seier for den norske modellen i Arbeidsretten
Administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten
Administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten

- Det er en seier for den norske modellen at Arbeidsretten nå har slått fast at en fagforening ikke kan streike i mellomoppgjørene for spørsmål som hører hjemme i hovedoppgjørene. Dette er en viktig avklaring for å unngå at antallet streiker som kan ramme samfunnet og norske bedrifter øker, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.

Arbeidsretten ga i dag Spekter medhold i at streiken YS/Negotia iverksatte i Felleskjøpet Agri tidligere i september var tariffstridig og ulovlig.

Bakgrunnen for at Spekter tok saken til Arbeidsretten, var at YS/Negotia valgte å gå til streik på krav som partene har avtalt ikke skal kunne forhandles i et mellomoppgjør. Det har vi nå fått Arbeidsrettens bekreftelse på. I mellomoppgjør skal det bareforhandles om lønnsregulering.

En enstemmig arbeidsrett slo fast at partene kan bruke arbeidskamp for å gjennomføre krav om lønnsreguleringer, men det vil være tariffstridig og ulovlig å bruke arbeidskamp for å gjennomføre andre krav i tariffperioden.

- YS/Negotia utfordret det forhandlingssystemet som er en bærebjelke i den norske modellen kraftig ved å gå til streik på andre elementer enn lønn i årets mellomoppgjør, og vi er meget fornøyd med at Arbeidsretten mener det samme, sier Bratten.

Spekter legger nå denne saken bak seg, og ser frem til et konstruktivt samarbeid med YS og Negotia fremover.

Les også kronikk "Derfor var streiken i Felleskjøpet ulovlig" av Anne-Kari Bratten, publisert i Bondebladet 27.09.19

Fakta om den norske forhandlingsmodellen

  • I Norge har arbeidsgiverorganisasjonene og fagforeningene avtalt at det annethvert år er mulig å forhandle om alt som står i tariffavtalen, altså i hovedoppgjørene.
  • I hovedoppgjørene kan begge parter kreve endringer i alt fra sosiale bestemmelser som sykelønn og permisjonsordninger til arbeidstid og lønn.
  • Årene mellom hovedoppgjør kalles mellomoppgjør. I mellomoppgjørene er det kun mulig å forhandle om lønnsreguleringer, med mindre annet er eksplisitt avtalt.
  • Tariffsystemet innebærer i praksis at arbeidsgiverne gir fra seg styringsrett, ved at arbeidstakerne er sikret at det ikke gjøres endringer i for eksempel sykelønnsrettigheter, lønn under studiepermisjoner eller arbeidstid så lenge tariffavtalen gjelder.
  • Grunnen til at arbeidsgiversiden aksepterer å binde seg til ikke å endre slike vilkår over perioder på to år av gangen, er at fagforeningene som motytelse bidrar med fredsplikt, altså ikke å gå ut i streik på spørsmål som omhandler disse vilkårene i mellomoppgjør.

 Last ned hele dommen fra Arbeidsretten her