Tema for årets Spekterkonferanse er nettopp «Noe å gå på…». Norge er i verdenstoppen i gode forutsetninger. Likevel er det fortsatt «noe å gå på» for å møte utfordringer i samfunns- og arbeidsliv.

- Det er nesten fascinerende at så mange ikke er opptatt av de gamle selvfølgelighetene om å skape før vi fordeler. Pengene må komme fra et sted, vi kan ikke bruke penger vi ikke har, påpekte Bratten.

Heller ikke blant de folkevalgte er det en selvfølge at verdier må skapes før de kan fordeles. I en undersøkelse Norgesbarometeret har gjennomført for Spekter, kommer det frem at hver tredje politiker ikke er «helt enig» i at verdier må skapes før de kan deles.

Ikke umoralsk å tjene penger

- Jeg reagerer på de som jevnlig fyrer løs på verdiskaperne. Den moralske aksepten for privat inntjening er romslig når gründeren går fra kjøkkenbenken til gasellevirksomhet. Men ved større vekst og suksess enn dette, er det nærmest blitt greit å tiltenke bedriftseiere sjuskete motiver, sa Bratten. 

Hun understreket at det har vært avgjørende at noen har bygget opp bedrifter, omstilt dem, av og til avviklet dem og plassert pengene i andre bedrifter og dermed skapt nye, inntektsbringende arbeidsplasser.

-Det er dessverre noen skurker der ute, som driver med sosial dumping og det som verre er. Men de aller fleste verdiskaperne i privat sektor er langsiktige og skikkelige.  De tar samfunnsansvar og er med på alt fra IA-avtaler til mangfolds- og inkluderingsdugnader. De følger regler, er transparente og de tjener penger - også til statskassa, påpekte Bratten.

Nye norske arbeidsplasser må bidra til verdiskaping

Norge trenger ifølge Perspektivmeldingen 20 000 nye arbeidsplasser hvert år fremover. Det er ikke likegyldig hvor disse arbeidsplassene kommer.

- Mens hver oljearbeidsplass bidrar med 7,6 millioner kroner årlig til verdiskapingen, så bidrar en turistarbeidsplass med bare en halv million. Det må altså 15 rafting-guider til for å bidra med like mye til verdiskapingen som én oljearbeider, påpekte Bratten.

Spørsmålet er da hvilke arbeidsplasser som vil kunne fortjene betegnelsen «den nye oljen».

- Nye arbeidsplasser må for det første komme i næringer som ikke setter klimaavtrykk. De må for det andre ikke oppstå i for stort antall i en allerede stadig voksende offentlig sektor, sa Bratten.

Mye lavthengende frukt

De siste årene har de offentlige utgiftene økt kraftig. Etter hvert vil oljeinntektene gå ned, det blir en høyere andel eldre i befolkningen og økt etterspørsel etter velferdstjenester.

- Tiden er åpenbart inne for mer nøkternhet og prioriteringer i offentlig pengebruk. Den gode nyheten er at det er noe å gå på innen flere områder, sa Bratten.

På oppdrag fra Spekter, har Oslo Economics beregnet samfunnsbesparelsen ved ulike tiltak. Blant annet kan mindre somling i utdanningsløpet og endring av seniorordninger i arbeidslivet gi besparelser. Det samme kan effektivisering av offentlige anskaffelser og bedre utnyttelse av kapasiteten i kollektivtrafikken. 

Å ta et annet tog kan gi milliardbesparelser

Dersom 10 prosent av de som nå reiser i rushet drar på andre tider, anslås gevinstene å være opptil 6 milliarder som følge av redusert kø og trengsel. I tillegg er det hele 4 årlige milliarder å spare dersom bedre kapasitetsutnyttelse bidrar til å redusere behovet for investeringer med 10 prosent.

- I storbyene er det beregnet at hver tredje arbeidstaker er fleksible og potensielt kan endre reisetidspunkt. Utfordringen er å få dem til å gjøre nettopp det, sa Bratten.

Over halvparten av befolkningen i Norge sier også at reisetiden har stor eller svært stor betydning for hvor mye de vil jobbe. Videre sier nesten to av tre at reisetiden vil ha meget eller svært stor betydning for valg av ny jobb.

-  Er det noe vi trenger fremover, er det å legge til rette for at flest mulig kan jobbe mest mulig, og å fjerne alle hindre som svekker mobiliteten i arbeidsmarkedet. Her er det mye å gå på, sa Bratten.

6,9 milliarder kroner ved å handle som danskene

Både Difi, Riksrevisjonen og Produktivtetskommisjonen har de siste årene pekt på at det er mye å gå på når det gjelder å effektivisere offentlige anskaffelser. I en rapport fra Menon er det anslått at det offentlige kan spare mellom 20-30 milliarder kroner ved å effektivisere innkjøpene sine.

- Derfor er det positivt at vi har innført et nytt anskaffelsesregelverk, og at regjeringen har varslet en egen Stortingsmelding om offentlige anskaffelser nå før påske. Hvis dette bidrar til at vi nærmer oss dansk nivå, vil det gi en årlig besparelse på 6,9 milliarder kroner. Vi har høye forventninger til dette arbeidet, sa Bratten.

Utdanningssomling tilsvarer 20 milliarder kroner i året

Samfunnet har også et verditap på rundt 20 milliarder kroner årlig ved at bare halvparten av studentene fullfører utdanningsløpet innen normert tid.

- Å få de som somler raskere gjennom studier og ut i jobb, gir sårt tiltrengt arbeidskraft. Seks av ti arbeidsgivere oppgir allerede at mangel på tilstrekkelig og relevant kompetanse er et hinder for økt produktivitet i deres virksomhet, og dermed for inntekter, sa Bratten.

Norske studenter er ifølge SSB blant de eldste i Europa, og hver fjerde student er over 30 år.

- Norge har åtte års mulighet for studiefinansiering. Sverige og Danmark har for eksempel seks år. Tiden er inne for å se på studiefinansieringsordningen i Norge, slo Bratten fast.

Lære hele livet er god seniorpolitikk

Beregningene fra Oslo Economics viser også at kostnadene for den ekstra ferieuken for alle over 60 år er på to milliarder kroner i året.

- I et land som Norge, er kanskje ikke to milliarder kroner så mye, men det er jo dobbelt så mye som en eldremilliard. Og i et arbeidsliv i endring, trenger de ansatte kontinuerlig kompetanseutvikling. Det gjelder også de over 60 år. Kompetanse gir mestring, og kompetanse får man først og fremst ved å være på jobb, og ikke på fridager, sa Bratten.

Egenbetaling – noe å gå på?

De siste 20 årene har andelen egenbetaling av helsetjenester gått ned med 5 prosentpoeng. Dette utgjør 17,5 milliarder kroner i året – eller ti ganger så mye som regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform.

- Man kan ikke skylde på at folk har fått dårligere råd til å betale for seg, for i samme periode har reallønnsveksten vært på 54 prosent reallønnsvekst, påpeker Bratten.

Hun understreker at det her ligger et handlingsrom for politikerne.

-Befolkningen er jo ikke avvisende til å betale for helse. Hver fjerde nordmann mener at økte egenandeler er et godt tiltak for å opprettholde dagens velferdstilbud. Og nesten 60 % er villig til å betale ekstra for å få raskere behandling ved sykdom eller skade. Noe å gå på, altså – selv om vi selvsagt må skjerme utsatte grupper, sa Bratten. 

Les også intervju med Anne-Kari Bratten i ukeavisen ledelse: 

Lei alle som snakker ned verdiskaping​. Slik vil Spekter-sjefen fikse Norge