Positiv satsing på kompetanse og forskning
- Vi er fornøyde med at mange av tiltakene som er utarbeidet i et trepartssamarbeid, er fulgt opp med midler i statsbudsjettet for 2019. Det er blant annet positivt at tiltak knyttet til inkludering og kvalifisering ses i sammenheng, sa Spekters fagdirektør Olav Kvam på høring i Stortingets Utdannings- og forskningskomiteen.
Sammen med spesialrådgiver Kari Hoff Okstad, representerte han Spekter i høringen. Spekters representant la videre vekt på at kompetanseutvikling på individnivå er viktig, og kan være avgjørende for å ha en varig tilknytning til arbeidslivet.
Kvalifisering som et inkluderingstiltak kombinert med livslang læring kan være et av, om ikke det viktigste inkluderingstiltaket vi har. Dette har Spekter også vært opptatt av i de forberedende samtalene før en eventuell ny IA- avtale som har pågått i høst.
Teknologiutvikling og digitalisering vil gjøre at det blir stort behov for omstilling og endring fremover. - Vi mener derfor at det må legges til rette for at den enkelte utvikler en kompetanse som sikrer at de er relevante og etterspurte i et arbeidsmarked, men hver og en må også ta ansvar for å utvikle egen kompetanse, sa Kvam.
Tidlig innsats er avgjørende
Spekter påpekte også at innsats for å unngå at barn og unge får kunnskapshull i løpet av grunnopplæringen er avgjørende.
-Man må så tidlig som mulig gi enkeltelever den hjelpen de trenger – helst på en ubyråkratisk måte. Det er derfor positivt at det satses på etter- og videreutdanning for lærere, og at det skal utdannes flere lærerspesialister, sa Kvam.
Spekter stiller seg positiv til at ordningen med gratis kjernetid utvides til å gjelde også for 2-åringer fra familier med lav inntekt.
Utdanning må avspeile arbeidslivets behov
Speker påpekte også behovet for å gjøre utdanning mer tilgjengelig for voksne. På videregående nivå er det satt i gang forsøk med modulstrukturert opplæring. Dette bør også være malen for videreutdanning på høyskole og universitetsnivå.
- Det betyr blant annet at arbeidslivet sammen med utdanningstilbydere, må utvikle videreutdanningstilbud og læringsformer som i tillegg til fagkompetanse, gir kompetanse i samhandling, kommunikasjon, kreativitet og kompetanse i å lære, fastslo Kvam.
Dette er de samme fire kompetanseområdene som Ludvigsen-utvalget fremhevet i arbeidet med fremtidens skole.
- Det er grunn til å anta at voksne som er i jobb også vil ha nytte av å utvikle de sammen kompetanseområdene. Myndighetenes rolle i denne sammenheng, vil være å finansiere utvikling av nye tilbud slik det legges opp til i budsjettet, sier Kvam
Ostehøvelkutt er lite målrettet
Kvam avsluttet med å trekke frem regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. - Et kutt i budsjettene etter ostehøvelmetoden, kan fort ramme kompetanseutviklingen i virksomheten. Det kan medføre at den blir mindre relevant, effektiv og konkurransedyktig. Altså det motsatte av det som var tenkt. Det er derfor på tide at virkningen av ABE-reformen evalueres, sa Kvam.