Hun minnet om at den norske modellen faktisk ble etablert for å endre – ikke for å konservere.

- Vi står overfor store endringer i arbeidslivet, blant annet skjer digitaliseringen raskt og omfattende. Det krever at vi finner nye løsninger knyttet til blant annet kompetanse og oppgavedeling. Vi må huske at det ikke er i strid med den norske modellen å kreve endringer, det er faktisk i tråd med den norske modellen å finne endringsmuligheter som kan gi vekst, utvikling og bedre løsninger, sa Bratten.

Et annet suksesskriterium for den norske modellen, er at arbeidslivsorganisasjonene er representative.

-Det hviler et stort ansvar på partene i arbeidslivet for å opprettholde oppslutningen om det organiserte arbeidslivet. Skal det være attraktivt for virksomheter å organisere seg, må vi blant annet sørge for at tariffavtaler ikke hugges i stein, slik at de blir umulig å endre når omverdenen endrer seg, sa Bratten.

Hun understreket at det er virksomhetene som er de viktigste arenaene for omstilling, produktivitetsvekst og innovasjon, og at et godt topartssamarbeid er avgjørende.  

- Stort sett fungerer partssamarbeidet bra, men både ledere og tillitsvalgte må ha god kunnskap om arbeidslivets spilleregler og Hovedavtalens forutsetninger. Så må man ikke glemme at selv om samarbeid og dialog er viktig for et godt resultat, er det arbeidsgiver som har ansvar for å fatte beslutninger, sa Bratten.

Fra paragraf til prosess

Spekters fagsjef Arild Bryde gjennomgikk den historiske bakgrunnen for Hovedavtalen og det særnorske samarbeidet mellom partene i arbeidslivet.

-Det er grunn til å minne om at grunntanken i Hovedavtalen, er å sikre trygge arbeidsforhold, bærekraftig utvikling, resultatoppnåelse og samarbeid. Avtalen har bidratt til mindre uro i arbeidslivet, ved å definere en balanse mellom arbeidsgivers styringsrett og arbeidstakernes medvirkning, sa Bryde. 

Seniorrådgiver Kari Saastad i Spekter delte erfaringer rundt hvordan virksomhetene kan oppnå resultater gjennom det lokale topartssamarbeidet.

- Både ledere og tillitsvalgte må ha kunnskap om lover og avtaler, og det er viktig å etablere felles forståelse av spillereglene. Tillitsvalgte kan ofte mye, men er gjerne svært rettighets- og kravorientert. Vi erfarer at mange tillitsvalgte er gode til å være motparter, men ikke like flinke til å være gode og relevante rådgivere før beslutninger skal tas, sa Saastad.