Frontfaget fungerer og må videreføres
- Arbeidet med å forbedre konkurranseevnen må fortsette, og frontfagsmodellen videreføres, sier Spekters arbeidslivsdirektør Anne Turid Wikdahl som har sittet i Cappelen-utvalget.
Utvalget la i dag fram sin rapport der man har vurdert utfordringer for lønnsdannelsen som følge av lavere oljepris og økt tilstrømming av flyktninger.
Utvalget peker blant annet på at oppfølgingen etter Holden III har vært god, og at frontfagets normdannende rolle er fulgt opp.
Rapporten slår fast at den økonomiske politikken har bidratt til å stabilisere økonomien etter fallet i oljeprisen og nedgangen i oljeinvesteringene. Finanspolitikken har vært og er svært ekspansiv, og dette har dempet nedgangen i økonomien. Pengepolitikken har bidratt til at pengemarkedsrenten og rentenivået for typiske boliglån har kommet svært langt ned.
Utvalget skriver også at kronesvekkelsen har bedret konkurranseevnen og støttet opp under nødvendig omstilling i næringslivet. Partene har bidratt til lav lønnsvekst selv om konsumprisveksten midlertidig har økt som følge av en svakere krone.
-Selv om frontfaget har fungert etter hensikten, kan ulik lønnsevne mellom næringer likevel gi press i deler av arbeidsmarkedet. Det kan igjen sette frontfagsmodellen på prøve. Det er derfor viktig at modellens normdannende rolle ivaretas også framover, sier Wikdahl.
Hun henviser videre til utvalgets konklusjon om at utdannings-, sysselsettings- og arbeidsmarkedspolitikken samtidig må innrettes med tanke på det store behovet for omstilling, kompetanse og økt produktivitet framover.
– Politikkområdene må i større grad enn i dag dra i samme retning, sier Wikdahl.
Høy organisasjonsgrad er avgjørende
For å opprettholde en koordinert lønnsdannelse må den vedlikeholdes både av institusjonene i inntektspolitikken og organisasjonene selv, skriver utvalget.
-Det hviler et stort ansvar på partene i arbeidslivet å arbeide for økt organisasjonsgrad. Det kan lette koordineringen og gi en lønnsdannelse som bedre ivaretar hensynet til høy sysselsetting og lav ledighet, sier Wikdahl.
Kvalifisering viktigst for å få flere flyktninger i arbeid
Utvalget mener at en generell reduksjon av de laveste lønnsnivåene ikke er en farbar vei å gå for å øke jobbmuligheter til flyktninger.
- Et lavlønnsspor vil heller ikke være forenelig med den norske modellen som har gitt høy sysselsetting, god omstillingsevne og høy produktivitet. Utvalget mener at kvalifisering skal være hovedgrepet for å få flere flyktninger i arbeid. Det gjelder både formell utdanning, språkkunnskaper, annen kompetanse og yrkeskvalifikasjoner, samt innsikt i sentrale sider ved norsk samfunns- og arbeidsliv, som likestilling og arbeidstakeres rettigheter og plikter, sier Wikdahl.
Utvalget peker likevel på at det finnes ordninger som kombinerer lønnet arbeid og opplæring. I læretiden i fagopplæringen får lærlinger lønn for verdiskapingsdelen, men ikke opplæringsdelen. Tidligere har det også eksistert arbeidsmarkedstiltak med liknende struktur. Utvalget mener at det kan være hensiktsmessig å se nærmere på slike kombinasjonsløsninger i perioder der mange flyktninger skal inn i arbeidsmarkedet. Slike løsninger kan være en god strategi for å få flere flyktninger raskere inn i arbeidsmarkedet samtidig som tariffavtaler og standardene i arbeidslivet opprettholdes.