spekter.no>Dagens budsjettsystem bør ikke endres
Hilde Singsaas, direktør i Spekter
Hilde Singsaas, direktør i Spekter

-Hvis velferdsstaten skal være bærekraftig over tid, må vi unngå å lage budsjettsystemer som har til hensikt å øke bindingene i framtidige statsbudsjett, sier direktør Hilde Singsaas i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Børmer-utvalget har utredet og vurdert flerårige budsjetter på utvalgte områder og et tydeligere skille mellom investeringer og drift i statens budsjett. I sitt høringssvar, støtter Spekter utvalgets hovedkonklusjoner.

Den norske velferdsstaten er ikke bærekraftig slik den er finansiert og organisert i dag. Det vil øke behovet for omstillinger i årene framover, og det vil kreve tydeligere prioriteringer i budsjettpolitikken.

-Samtidig er det betydelig rom for forbedringer når det gjelder rasjonell framdrift av store investeringsprosjekter og nødvendig vedlikehold og drift i etterkant. Spekter deler utvalgets syn om at slike forbedringer bør gjennomføres innenfor dagens budsjettsystem, sier Singsaas.

Vedlikehold må prioriteres høyere

Det er et betydelig etterslep innen vedlikehold både av infrastruktur og offentlige bygg, og det må tas hensyn til framtidig drift og vedlikehold når nye investeringer foretas. Spekter mener dagens behandling av drift og investeringer i statsbudsjettet bør beholdes, samtidig som det må gjennomføres tiltak for å sikre nødvendig vedlikehold både av nye og gamle investeringer.

I tråd med utvalgets forslag, bør utgifter til vedlikehold inngå i beslutningsgrunnlaget. I tillegg bør alle statlige virksomheter ha en oversikt over kapitalbeholdningen, samt planer for langsiktig vedlikehold.

Som Børmer-utvalget slår fast, er det lite som tyder på at flerårige budsjetter er noen god løsning for å sikre rasjonell framdrift i statlige prosjekter. Verken utvalget eller Produktivitetskommisjonen har funnet eksempler på at uforutsigbar finansiering har hindret rasjonell framdrift.

- Hvis noen enkeltområder får automatisk forrang i budsjettene, gir det dessuten tilsvarende mindre forutsigbarhet og større usikkerhet for de sektorene som må ta rollen som buffer, sier Singsaas.

Spekter støtter utvalget i at man i stedet bør synliggjøre handlingsrommet i framtidige budsjetter tydeligere enn i dag, og ta større hensyn til budsjettkonsekvenser på mellomlang sikt. Det vedtas for eksempel politikk som på lengre sikt kan vise seg å være vanskelig å gjennomføre eller gå ut over andre samfunnsområder. 

Bør prioritere prosjektene som gir størst nytte

Spekter er også enig i at det også bør legges til rette for større grad av porteføljestyring. Stortinget bør gi overordnete føringer, og i større grad overlate til underliggende etater å velge ut konkrete prosjekter. Dette kan bidra til mer lønnsomme investeringer slik at samfunnet får mer igjen for de midlene som bevilges.

-For å sikre rasjonell framdrift må det ikke settes i gang flere prosjekter samtidig enn det er rom for å følge opp på en god måte. Storting og regjering bør også i større grad prioritere de prosjektene som gir størst nytte for samfunnet, sier Singsaas.

Spekter etterlyser også en økt bevissthet hos myndighetene rundt vilkårene for gjennomføringen av politiske vedtak. Dersom politiske beslutninger ikke tar hensyn til effektene for virksomhetene som skal gjennomføre beslutningene, kan det få utilsiktede virkninger og redusere den samlede velferden. Virksomhetene som skal gjennomføre politiske beslutninger, er avhengig av forutsigbarhet. Virksomhetsorganisering og utskilling av tjenesteproduksjon kan bidra i så måte. 

Les hele Spekters høringssvar: