Bratten slo fast at for å få til produktivitetsvekst nok til å berge gode velferdstilbud i fremtiden, holder det ikke å snakke om at Norge må gå fra særstilling til omstilling.

-Vi må også finne måter å gjøre det på, sa hun, og understreket at produktivitetsveksten som skjer i mikro i den enkelte virksomhet avhenger av at rammer, vilkår og premisser som vedtas på makronivå er hensiktsmessige.

- Makro- og mikrotenkningen må kombineres godt i den politiske diskusjonen om hvordan produktiviteten skal økes, sa Bratten.

Ledere melder om mye kontroll og tilsyn

I en ny undersøkelse Opinion har utført på oppdrag fra Spekter, melder norske ledere om at ledelsesidealene – tillit og delegering – blir stadig mer utfordret av avviksfokus og tilsyn. Seks av ti toppledere mener at regelverket i arbeidslivet er blitt så komplisert at det er vanskelig å ikke gjøre feil. Like mange sier at offentlige myndigheter pålegger dem å rapportere på stadig flere områder

Halvparten mener dessuten at politiske stemningsbølger gjør virksomhetens rammebetingelser lite forutsigbare. Nesten like mange sier at statlige tilsynsordninger gjør at virksomheten må bruke mye tid på bagatellmessige feil og mangler.

- Tilsyn, regler og kontroll er sikkert godt ment fra politikernes side, og det er nødvendig for å hindre lovbrudd og sikre et seriøst og velfungerende arbeidsliv. Men det vil være en trussel mot den norske ledelsesmodellen dersom lederne blir mer opptatt av å rapportere, dokumentere og unngå å gjøre feil, enn å ivareta ansvaret de har for å tilrettelegge og inspirere til selvstendig oppgaveløsning, innovasjon, kreativitet og nytenkning, sa Bratten.

I en forskningsrapport blant topplederne i statlig eide selskaper som Tom Colbjørnsen ved Handelshøyskolen BI har utført for Spekter, sier halvparten at Riksrevisjonen har utilstrekkelig kunnskap om selskapene når de går i gang med forvaltningsrevisjon.  Inkluderer vi de som synes at dette stemmer «litt», øker tallet til nesten 85 prosent.

- Kontrollørene må ha tilstrekkelig kompetanse om det de skal undersøke. Og de bør lytte til begge parter, også arbeidsgiver, som sitter med helhetsansvaret og som har mest kunnskap om virksomheten, sa Bratten.

Også partene i arbeidslivet må bidra

- I arbeidslivet må både offentlig og privat sektor forberede seg på betydelig endring. Den “oljeromantisk” periode, der vi har kunnet spandere på oss særnorske goder og en lønnsvekst som har vært høyere en produktivitetsveksten er på hell, sa Bratten.

Hun viste til Produktivitetskommisjonen, som fastslår behovet for innovasjon og produktivitetsvekst, og blant annet oppfordrer til å fjerne for strenge eller utdaterte reguleringer.

- Også partene i arbeidslivet må ta sin del av denne oppgaven ved tariffrevisjonen. Både sentralt og lokalt må vi lete etter reguleringer som er utdaterte, hindrer produktivitet og ikke er tilpasset dagens driftsituasjon, samfunn og arbeidsliv, oppfordret Bratten.

Hun minnet om at det er viktig at tariffavtalene ikke hugges i stein, men at de må kunne endres og tilpasses når virksomhetens behov ender seg. Det er ikke minst avgjørende for at å sikre oppslutning om et organisert arbeidsliv.

Mer rettighetsfesting må vurderes nøye

Bratten oppfordret også politikerne til å tenke seg nøye om før nye rettigheter og garantier innføres.

-Omfanget av tilsyn og kontroll henger sammen med rettighetsfesting av ulike ordninger. Mange av rettighetene er selvsagt viktige i et velferdssamfunn, men vi stiller spørsmål ved summen av alle rettighetene som er innført de siste tiårene, sa Bratten.

Det finnes for eksempel rundt 50 lovfestede rettigheter bare innenfor helse- og omsorg. I tillegg er det innført flere garantier og øremerkede tilskudd som legger tunge føringer på driften i virksomhetene.

 - Større omfang av juridiske rettigheter gir mer administrasjon og vrir oppmerksomheten bort fra innovasjon og verdiskaping. Mulighetene for prioritering og ledelse i den enkelte virksomhet snevres også inn, og svekker muligheten til å finne gode løsninger lokalt, da Bratten.

Hun påpekte at over tid snevres også det politiske handlingsrommet inn, siden det er nær sagt umulig å fjerne en lovfestet rettighet når den først er innført.

Se innlegget her: