spekter.no>Arbeidslivet og utdanningssektoren må samarbeide
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på Spekters vinterkonferanse
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på Spekters vinterkonferanse

- Det er for få samarbeidsarenaer for arbeidslivet og utdanningssektoren. Innovasjon drives fremover i møtet mellom ulike typer kunnskap, og regjeringen ønsker å gjøre avstanden mellom utdanningssystemet og arbeidslivet mindre, fastslo kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på Spekters vinterkonferanse.

Statsråden fastslo at det en åpenbare kobling mellom kunnskaps-, arbeids og sosialpolitikken. Han utfordret arbeidsgiverne på å være tydelig på hvilke kvalifikasjoner arbeidslivet kommer til å trenge.

- Alle må beherske grunnferdigheter innen skriving, lesing og regning. Men arbeidsgiverne må bidra til å definere hva skolen skal tilby i tillegg. Trengs det for eksempel mer omstillingsdyktighet eller bedre evne til å tenke kritisk, spurte Røe Isaksen.

Han viste til at i 2060 kan 40 prosent av alle årsverk måtte brukes i helse og omsorg.

-Det sier seg selv at dette ikke er mulig. For å løse blant annet arbeidskraftbehovet innen helse og omsorg, er vi avhengig av innovasjon, teknologiutvikling og ikke minst en utvikling av arbeidslivslovgivningen, sa Røe Isaksen.

Kunnskap må vedlikeholdes

Kunnskapsministeren slo fast at Norge har et godt formelt system for å oppdatere kunnskap, men mente det ikke kommer til å være tilstrekkelig i fremtiden.

- Folk vil i større grad måtte være forberedt på at de vil trenge faglig påfyll og omskolering gjennom hele livet, sa Røe Isaksen og inviterte arbeidsgiverne til å være med og påvirke og forme kunnskapsdebatten.

Varslet satsing på yrkesfagene

Statsråden varslet også et lærerløft for å sikre at lærere innen yrkesfag har pedagogisk utdannelse.

- Vi skal også sammen med partene i arbeidslivet gjennomgå de ni programmene i yrkesfag for å se om de er tilpasset arbeidslivets behov, sa Røe Isaksen.

Han understreket at yrkesfaglig utdanning må ha flere formål enn å hindre frafall i videregående skole.

- Det er viktig å finne tiltak for hvordan flere skal gjennomføre videregående skole, men samtidig må vi ikke glemme at utdanningen skal kvalifisere for arbeidslivet. Vi har kanskje hatt for mye oppmerksomhet på å hindre frafall, og glemt å snakke om innhold, kvalitet og relevans, sa Røe Isaksen.

- Mastersyken er reell

Bi-professor Linda Lai sa at det har vært en stor satsing på kompetanseutvikling de siste 25 årene, men at det har vært et underfokus på relevansen.

-Satsing på kompetanse må være strategisk forankret for å gi ønskede resultater. Man må bli tydeligere på å definere hvorfor man trenger kompetanse, og hvilken kompetanse man trenger, sa Lai.

Hun mente mange har en overdreven tro på at all kompetanse og utdanning er bra.

-Mange synes ikke det gjør noe om folk tar en master for mye, men en for tilfeldig satsing på kompetanse har faktisk negativ innvirkning på både individ- og arbeidslivsnivå, sa Lai og fastslo at mastersyken er reell.

Hun fortalte at mange opplever at de ikke får brukt kompetansen sin godt nok.

- Man kan ha master i hva som helst, men det hjelper ikke hvis du ikke kan fylle en rolle i arbeidslivet, sa Lai.