spekter.no>Høring i Stortinget om eierskapsmeldingen
Fra ve: Tore Eugen Kvalheim og Gunnar Larsen fra Spekter
Fra ve: Tore Eugen Kvalheim og Gunnar Larsen fra Spekter

- Vår erfaring er at den utskillingen av offentlig tjenesteproduksjon som allerede er gjort har vært vellykket. Det er trolig potensial for å skille ut mer, sa Spekters representanter under dagens høring på eierskapsmeldingen i Stortinget.

På vegne av Spekter, møtte direktør for kommunikasjon og samfunnspolitikk Gunnar Larsen og direktør Tore Eugen Kvalheim.

De understreket at Spekter er fornøyd med at regjeringen legger opp til en offensiv, ansvarlig og profesjonell utøvelse av det statlige eierskapet.

- Det er positivt at regjeringen vil vurdere omorganiseringer av statlige virksomheter og nye selskapsetableringer og vi har forventninger til at dette følges opp, sa de to. 

Utskillingspausen må avsluttes. Behov for evaluering av utskillingene

Utskilling av offentlig virksomhet i egne selskaper med tilhørende deregulering og etablering av markeder har vært et av de viktige virkemidlene i moderniseringen av offentlig forvaltning de siste 10-15 årene.  

Eierskap dreier seg ikke bare om hvordan staten skal eie og hva staten skal eie. Like viktig er det å se på hvordan staten organiserer sitt tjenestetilbud til det beste for brukerne og samfunnet. I hvilken grad selskapsorganisering og eierskap kan være et virkemiddel i fornyelse og modernisering av offentlig sektor drøftes flere steder i meldingen. Som en oppfølging av dette mener vi staten som eier av virksomheter bør evaluere om virksomhetene lever opp til de målene som lå bak etableringen av selskapet. 

Av de 53 selskapene som er listet i eierberetningen, er nærmere 20 i kategorien ”utskilt fra offentlig forvaltning”. Utskilling, eierskap og markedet er altså tatt i bruk med det formål å gi bedre offentlige tjenester.

For 6 år siden lagde BI en rapport på oppdrag fra Spekter (”Fra vesen til virksomhet”) hvor flere av utskillingene ble evaluert. Konklusjonen var at dette i hovedsak har vært vellykket. Vi har fått bedre og billigere tjenester. Det som tidligere var utgifter på statsbudsjettet, har nå blitt inntekter. Vi mener det er grunn til å gjennomføre en bredere gjennomgang av dette.

Ytterligere potensial for utskilling av offentlig tjenesteproduksjon

Hvis det viser seg at endringene har vært vellykket, er det grunn til å se på om flere områder er egnet for utskilling. ECON gjennomførte i 2011, på oppdrag fra Spekter, en kartlegging av potensial for videre utskilling av tjenesteproduksjon fra offentlig forvaltning. Denne viser at 36 statlige virksomheter fortsatt har tjenesteproduksjon som større eller mindre del av sin virksomhet. Det betyr ikke at disse bør skilles ut, men det sier noe om potensialet.

Eierskap bør ikke være hovedvirkemiddelet for sektorpolitikk

Spekter deler regjeringens syn om at det for å oppnå aktuelle politiske mål kan finnes andre mer effektive virkemidler enn statlig eierskap. Spekter har lenge vært opptatt av sektorpolitikk i større grad må kunne utøves gjennom andre virkemidler som f.eks  offentlige kjøp, lov og avtaler, konsesjoner og reguleringer. Vi støtter derfor et forslag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å evaluere virkemiddelbruken, herunder hvordan sektorselskapene skal være effektive virkemidler i gjennomføringen av sektorpolitikken. Balansen mellom eierskap og andre sektorpolitiske virkemidler kan være krevende, derfor er det i denne sammenheng viktig at eierskapspolitikk og sektorpolitikk henger sammen samtidig som en tydelig rollebevissthet er nødvendig.

Eierstyringsprinsippene må videreføres

Spekter er tilfreds med at det i meldingen understrekes at eierstyringsprinsippene videreføres. Disse gir gode spilleregler for styringsdialogen mellom eier, styret og virksomhet.

Spekter har fokus på følgende generelle behov i forhold til utøvelsen av eierskapet:

  • Tydelighet, i forhold til hva som forventes av virksomheten.
  • Forutsigbarhet, særlig når det gjelder økonomiske rammebetingelser som avkastnings- og utbyttepolitikk.
  • Rolleklarhet, dvs at det er klarhet mht hvilken rolle staten opptrer i og at det er en klar rolle- og ansvarsdeling mellom eier, styret og virksomheten.
  • Likebehandling, som innebærer at ikke statlig eide pålegges andre krav enn konkurrerende virksomheter, med mindre dette kompenseres for.

Vi opplever at departementene er blitt mer profesjonelle i eierskapsutøvelsen. Samtidig ser vi fortsatt at det er forskjeller mellom departementene på dette området.

Statens retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte

Det er positivt at regjeringen vil videreføre hovedprinsippene i dagens retningslinjer for ledergodtgjørelse i selskaper der staten er eier, men Spekter er ikke enige behovet for de varslede justeringene.

Betydningen av dyktige ledere som har utøvd et klokt lederskap i grenselandet mellom forvaltning og marked må ikke undervurderes når man ser hvilke resultater utskilling av statlige virksomheter i egne selskaper har gitt. Det er derfor avgjørende at det etableres ordninger som sikrer at dyktige og erfarne ledere fortsatt finner det attraktivt å ta lederjobber i selskaper der staten er eier. Retningslinjene for ledergodtgjørelse i statseide selskaper må legge til rette for dette.

Spekters medlemsvirksomheter som følger statens retningslinjer for lederlønn opplever at retningslinjene fungerer godt. Noen av Spekters medlemmer er også betydelig internasjonalt orientert. For slike selskaper vil det være utfordrende med en lederlønnspraksis som utelukkende baseres på norske forhold. Retningslinjene må være fleksible nok til at selskapene kan tilby konkurransedyktige betingelser ut fra de markedene de opererer i.                              

”Følg eller forklar”-prinsippet som statens retningslinjer er basert på, og som også er en av tilrådingene i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES), gir selskapene den nødvendige fleskibilitet i vurderingene.  Staten som eier bør holde fast ved denne holdningen.

Statseide bedrifter bør kunne tilby ledere de samme pensjonsordninger som private bedrifter kan tilby. Det vil kunne begrense muligheten til å rekruttere blant de beste lederkandidatene i markedet dersom man ikke kan tilby pensjonsopptjening over 12 G.

Samtidig vil det kunne virke lønnsdrivende ved at selskapene må kompensere ved å øke fastlønnen til berørte ansatte. Alle ledergodtgjørelser, herunder pensjon, fremgår av selskapets årsberetning gjennom lederlønnserklæringen som legges frem på ordinær generalforsamling. Formålet med transparens som drøftes i meldingen er etter vår oppfatning derfor allerede ivaretatt.

Det varsles i meldingen at statens retningslinjer for lederlønn også skal omfatte datterselskaper der staten eier 90 pst eller mer. Spekter mener det er avgjørende at det ikke legges opp til retningslinjer som forstyrrer balansen i lederlønnsstrukturen i selskapet ved at retningslinjene treffer vilkårlig i forhold til hvem som omfattes av lederlønnserklæringen eller ikke. I mange små datterselskaper kan f.eks lederlønnen ligge lavere enn mange lederstillinger i morselskapet som det ikke er krav å rapportere på. Retningslinjene bør derfor ikke utvides til ledende ansatte i datterselskaper.

Les også brev til NFD og SD om statens retningslinjer for godtgjørelser til ledende ansatte