spekter.no>Endringer i arbeidsmiljøloven: Skritt i riktig retning

Det er positivt at regjeringen nå starter arbeidet med å tilpasse arbeidstidsbestemmelsene til dagens og fremtidens arbeidsliv. Endringene er likevel ikke tilstrekkelige så lenge tillitsvalgte fortsatt vil ha vetorett ved oppsett av arbeidsplaner, skriver Spekter i sitt høringssvar til endringer i arbeidsmiljøloven.

I høringssvaret påpeker Spekter at selv om en del grenser for arbeidstidens lengde og innretning justeres, vil lovens system for etablering av arbeidsplaner videreføres. Dermed har tillitsvalgte fortsatt vetorett ved oppsett av arbeidsplaner hvor det er nødvendig med avtaler om for eksempel gjennomsnittsberegning.

På den måten blir det fortsatt slik at arbeidsgiver - som er ansvarlig for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø - ikke har myndighet over det viktigste virkemidlet for å ivareta lovens krav, nemlig arbeidstidsbestemmelsene.

Ikke baser arbeidstidpolitikken på forskning fra land med et helt annet arbeidsliv

Spekter mener det er grunn til å advare mot å basere norsk arbeidstidspolitikk på forskning gjort i land som har et helt annet arbeidsliv. I Norge arbeider menn i snitt 34 timer i uken, og kvinner jobber i snitt 6 timer per dag. Vi har svært gode vernebestemmelser og et godt utbygd verneapparat.

Spekter har merket seg at Arbeidstilsynet er negative til de fleste endringer som foreslås i arbeidstidsbestemmelsene, med henvisning til «Stami-rapport 1/2014 Arbeidstid og helse - oppdatering av en systematisk litteraturstudie. Rapporten er også omtalt i høringsnotatet fra regjeringen.

Spekter mener det er viktig å understreke at apporten viser forskning fra land som har svært forskjellige arbeidsforhold enn Norge, for eksempel Sør-Korea, Japan og USA. Det meste av forskningen omhandler arbeidstidsordninger som har en ukentlig arbeidstid på 40 timer eller mer.

Stamirapporten viser blant annet til en studie fra Sør-Korea, hvor det omtales at nattarbeid og lange arbeidstider er spesielt ugunstig for søvnighet. Det er grunn til å minne om at ansatte i undersøkelsen jobbet 12 timers vakter i 5-7 påfølgende dager, hvilket gir en arbeidsuke på mer enn 60 timer. Dette er lite sammenlignbart med norske forhold og norske arbeidsplasser, skriver Spekter.

Oppretthold aldersgrense på 70 år

Spekter mener forslaget om å heve 70-årsgrensen for bortfall av oppsigelsesvern ikke nødvendigvis vil underbygge arbeidslinjen. En slik lovendring kan hemme rekrutteringen av eldre arbeidstakere. Dersom arbeidsforhold som viser seg ikke å fungere utelukkende skal kunne avsluttes med ordinær oppsigelse, vil rekrutteringen innebære en større risiko for arbeidsgiver.

En slik lovendring kan også bidra til å fremskynde oppsigelser i eksisterende arbeidsforhold. Jo eldre arbeidstakeren blir, jo mer ubehagelig vil det være for en arbeidsgiver å gå til oppsigelse når man må ta risikoen for å måtte føre

bevis for eksempelvis manglende fungering, dersom saken ender i rettsapparatet.

Når det er en risiko for at heving av 70-årsgrensen til 72 eller 75 år ikke underbygger arbeidslinjen, mener Spekter at regelen bør forbli uendret. Den gir en fleksibilitet som tar hensyn til individuelle forskjeller i arbeidsevne og fungering hos arbeidstakerne, og den innebærer ingen automatisk avslutning av arbeidsforholdene slik strenge aldersgrenseregler gjør.

Spekter støtter for øvrig forslaget om å fjerne regelen om bedriftsfastsatt aldersgrense under forutsetning av at det fortsatt vil være adgang til å ha en slik aldersgrense der den er begrunnet i helse eller sikkerhet, samt at dagens 70-årsregel beholdes uendret.

Særaldersgrenser bør gjennomgås

I offentlig sektor er det fastsatt lavere aldersgrenser for en rekke ulike stillinger, såkalte særaldersgrenser. Departementet har ikke tatt opp disse aldersgrensene i denne omgang. Spekter påpeker at også særaldersgrenser nå bør gjennomgås og bare videreføres dersom det er et saklig behov for det.

Disse aldersgrensene er satt i en annen tid med et annet arbeidsliv og der den enkeltes helse var en annen enn i dag. Data fra NAV viser at pensjonsreformen har hatt en signifikant effekt på sysselsettingen blant arbeidstakere over 62 år. Effekten er imidlertid merkbart lavere i offentlig sektor enn privat sektor, noe som bl.a. kan tilskrives særaldersgrensene, skriver Spekter.

Les hele høringssvaret til Spekter her.