spekter.no>- IA-avtalen må gi resultater
Statsrådene Jan Tore Sanner og Robert Eriksson med partene i arbeidslivet under signering av IA-avtalen. Foto: Arbeids- og sosialdepartementet
Statsrådene Jan Tore Sanner og Robert Eriksson med partene i arbeidslivet under signering av IA-avtalen. Foto: Arbeids- og sosialdepartementet

- Jeg er utålmodig og mener det er viktigere enn noensinne at den nye IA-avtalen gir tydelige resultater. Jeg er derfor godt fornøyd med at partene er enige om at vi innen utgangen av 2016 skal ha foretatt en underveisvurdering av resultatene og måloppnåelsen. Dette er viktig for å sette press på arbeidet de neste par årene, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten i forbindelse med signering av den nye IA-avtalen.

Bratten påpeker at Spekter har fått gjennomslag for flere krav og endringer som er viktige for arbeidsgiverne.

Hun er godt fornøyd med at partene er enige om at vi står foran en tid der mobilisering av arbeidskraft blir stadig viktigere. Tiltak for å forebygge sykdom, øke pensjoneringsalderen og inkludere flere som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet bidrar til nettopp dette.

- Avtalen baseres i større grad på tillit til at arbeidsgiverne gjør det de skal. Det blir nå slutt på at arbeidsgivere kan ilegges bøter for manglende sykefraværsoppfølging, Vi har også fått på plass en forenkling av oppfølgingen av sykmeldte, sier Bratten.

Hun er også tilfreds med at det nå legges opp til å finne mer ut av hvorfor kvinner har et høyere sykefravær enn menn.

- Kvinner har over 70 prosent høyere sykefravær enn menn. Det er avgjørende at vi finner ut hvorfor det er slik, og det er bra at partene i IA-avtalen nå er enige om å se nærmere på dette, sier Bratten.

Slik blir den nye IA-avtalen

Det overordnede målet med IA-avtalen er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.

Delmål 1:

Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent.

Delmål 2:

Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne.

Delmål 3:

Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år).

Enklere oppfølging av sykmeldte

 Reglene for sykefraværsoppfølging forenkles. Blant annet skal det ikke lenger stilles krav om deltakelse fra bedriftshelsetjenesten på dialogmøte 1. Det blir heller ikke krav til dialogmøte 1 for gradert sykmeldte og man skal ikke lenger sende inn oppfølgingsplan til NAV etter ni uker. Sanksjonene for manglende sykefraværsoppfølging fra arbeidsgiver fjernes.

Gradert sykmelding videreføres

 Det er fortsatt ønskelig å legge til rette for økt og bedre bruk av graderte sykmeldinger. Dette innebærer at arbeidstakeren kan være delvis i arbeid under sykdom og holde kontakten med arbeidsplassen. I tillegg skal iverksettes forsøk med ”sykmeldt i jobb”. Dette er en ordning som ligner på ”aktiv sykmelding”, som ble avviklet i 2010. Det vil kunne bygge opp under ambisjonen om økt bruk av graderte sykmeldinger, og således bidra til aktivitet fremfor passivitet.

Enklere avtaler på arbeidsplassen

Samarbeidsavtalene som skal inngås mellom partene på den enkelte arbeidsplass blir enklere. Blant annet trenger man ikke lenger å sette seg mål innen områder som ikke er aktuelle på arbeidsplassen. Dermed unngår man for eksempel at virksomheter med kun unge ansatte må sette mål som handler om å heve pensjoneringsalderen.

Økt oppmerksomhet på unge funksjonshemmede

 For å oppnå bedre resultater med tanke på økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne, målrettes innsatsen mot unge.

Fortsatt utvidet egenmelding i IA-virksometer

Bruk av egenmelding i til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12-måneders periode videreføres for virksomheter som tegner IA-avtale.

Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd fra Arbeids- og velferdsetaten

Det tidligere tilretteleggingstilskuddet utvides til også å omfatte forebygging. Forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet kan gis til arbeidsgiver som kompensasjon for merutgifter eller merinnsats i forbindelse med forebyggende HMS-arbeid, tilrettelegging, utprøving og opplæring i nye arbeidsoppgaver, eller praktisk hjelp som arbeidstakeren har behov for.

Tilskuddet kan også gis som refusjon for utgifter til bedriftshelsetjeneste, i den grad bedriftshelsetjenesten bidrar i det forebyggende HMS-arbeidet, eller til at arbeidstakere kan unngå sykmelding, eller komme tilbake i arbeid.

Videre fremdrift

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv ble signert av regjeringen ved arbeids- og sosialminister Robert Eriksson og partene i arbeidslivet 4. mars 2014. Nødvendige lovendringer sendes nå på høring, med sikte på iverksettelse  1. juli 2014. 

Les hele IA-avtalen her

Mer om avtalen på Arbeids- og sosialdepartementets nettsider