Bratten påpekte at et sterkt trepartssamarbeid nå er nødvendig for å møte utfordringene arbeidslivet og samfunnet står overfor i årene som kommer.

- Sterke hovedorganisasjoner blir viktig, vi må prioritere tydeligere og ha høy grad av koordinering i lønnsdannelsen. Dessuten må tariffavtalene utvikles i tråd med hvordan markedene og samfunnet utvikler seg, sa Bratten.

Hun stilte spørsmål ved om hovedorganisasjonene er i ferd med å tape terreng.

- Verken Unio eller Akademikerne binder sine medlemmer, og LO blir mer og mer preget av autonome forbund. Kollektive krefter taper terreng, og det er ingen som går i fakkeltog for helheten. Vi ser at streikefaren og konfliktrommet øker, og det er bekymringsfullt, sa Bratten.

Offentlig tjenestepensjon må tilpasses pensjonsreformen

Bratten pekte videre på at kostnadsveksten må dempes, også når det gjelder pensjonskostnader.

Holdenutvalget beskriver at pensjonsutgifter er den den største indirekte lønnskostnaden for arbeidsgivere i Norge. I enkelte tilfeller kan de samlede utgiftene komme opp mot 40 prosent av utbetalt lønn. 

- Det begynner å haste med å finne en løsning på hvordan offentlig tjenestepensjon skal tilpasses pensjonsreformen, sa Bratten.

Det er allerede avtalte at offentlig tjenestepensjon skal levealderjusteres, men en rekke spørsmål er foreløpig ikke avklart. De som er født etter 1958 vet fortsatt ikke hvordan deres pensjonsfremtid vil se ut.

Med dagens ordning, kan en hjelpepleier født i 1958 maksimalt få 66,0 % pensjon, mens en som er født i 1993 maksimalt kan få 46,7 % pensjon. På grunn av særaldersgrensene, er det heller ikke mulig å kompensere for dette ved å jobbe etter fylte 65 år.

- Pensjonssystemene i offentlig og privat sektor må ikke være så ulike at de i seg selv hindrer mobilitet. Dessuten må vi ha et pensjonssystem som gjør det mulig å kombinere arbeid og pensjon, og særaldersgrensene må vurderes ut fra behovet i 2014, sa Bratten.