spekter.no>YS-konferansen 2013: - Trenger flere helsefagarbeidere, ikke negldesignere
Anne-Kari Bratten holdt innlegg på YS-konferansen 17. oktober.
Anne-Kari Bratten holdt innlegg på YS-konferansen 17. oktober.

- For å dekke arbeidskraftbehovet i fremtiden, må vi forberede oss på å jobbe mer og lenger før vi går av med pensjon. Dessuten må utdanningssystemet i større grad tilby studier arbeidslivet har behov for. Det er begrenset hvor mange negldesignere, interiørarkitekter og videoprodusenter vi kan utdanne hvis velferdstjenestene bryter sammen på grunn av mangel på arbeidskraft, sa Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.

I sitt innlegg på YS-konferansen 2013, viste Bratten til at Norge står overfor store utfordringer med å sikre nok arbeidskraft i årene som kommer. For hver time øker levealderen her i landet med 12 minutter. Hver tredje jente som er født i 2012 vil bli over 100 år, og i 2060 vil det bare være 1,7 yrkesaktiv per pensjonist.

Flere må jobbe mer

- For å ivareta velferdsoppgavene i fremtiden, må vi først og fremst sørge for at flest mulig kan jobbe mest mulig. I dag jobber 40 prosent av kvinnene deltid. De må regne med å jobbe mer heltid, og de som er friske og arbeidsføre kan ikke regne med å gå av med pensjon like tidlig som i dag. Vi må også  tilrettelegge for at flere tar en utdanning samfunnet trenger, sa Bratten.

Spekter mener utdanningsinstitusjonene i større grad må tilby utdanninger etter arbeidslivets behov. Dessuten må unge veiledes bedre med tanke på karriere og jobbmuligheter.

Mange angrer på studievalg

- Hele 40 prosent angrer på studievalget, 45 prosent fullfører ikke videregående skole på normert tid og en tredjedel fullfører ikke innen fem år. Det er også et høyt frafall i høyere utdanning. Vi må finne tiltak som gjør at færre velger feil studier både én, to og tre ganger. De sløser bort tid som kunne vært brukt i arbeidslivet. Det er dyrt for den enkelte og dyrt for samfunnet som både finansierer utdanningene og i tillegg taper skatteinntekter, sa Bratten som også mente at bedre veiledning og informasjon kan få flere inn på studievalg de vil trives med over lenger tid og som samfunnet trenger.

Er studietilbudene for mange?

Spektersjefen stilte også spørsmål ved om det norske utdanningssystemet har blitt for omfattende. Norges fem millioner innbyggere kan nå velge blant nesten 1000 ulike mastergradstilbud. Det er dobbelt så mange som for ti år siden.

- Vi har 4000 utdanningstilbud innen høyere utdanning og fagskoler. De siste ti årene har det blitt dobbelt så mange som tar doktorgrad. Samtidig etterlyser arbeidsgiverne mer praktisk yrkeserfaring. Det er unektelig på tide å revitalisere utdanningsdebatten. Når folk skal jobbe mer og lenger, må kompetanseutvikling skje gjennom større deler av livsløpet Nye tider og arbeidsformer krever også mer relasjons- og samhandlingskompetanse, avsluttet Bratten.