spekter.no>Statsbudsjettet 2014: Jernbanen bør få mer penger
Gunnar Larsen og Mekonnen Germiso fra Spekter ga innspill til Stortingets transportkomité
Gunnar Larsen og Mekonnen Germiso fra Spekter ga innspill til Stortingets transportkomité

Det bør tilføres 1 milliard kroner ekstra til drift og vedlikehold av jernbanen, og ytterligere 1 milliard i 2015-budsjettet. Dette var et av innspillene Spekters representanter ga til Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

Spekter foreslår

  • Det bør tilføres 1 milliard kroner ekstra til drift og vedlikehold av jernbanen, og ytterligere 1 milliard i 2015-budsjettet for å komme à jour med de faglige anbefalingene for vedlikehold.
  • Vedlikeholdsinnsatsen på bane må prioriteres vesentlig høyere enn det foreliggende budsjettforslag legger opp til.
  • Den som har ansvar for drift, vedlikehold og utbygging må gis større frihet og ansvar for selv å fordele midlene mellom disse formålene på faglig grunnlag.
  • Transportetatene bør i størst mulig grad konsentrere sin egenaktivitet mot eier- og forvaltningsoppgavene. Det vil si overordnet planlegging, iverksetting og styring av vedlikehold og nyinvesteringer.

Utfordringer for jernbanen

Penger til drift og vedlikehold av jernbanenettet må prioriteres høyere. Folk må kunne være sikre på at toget går når de skal på jobb og tilliten til godstrafikk på skinner må gjenopprettes.

Det må bli enklere å komme seg på jobb

For å sikre tilgangen på arbeidskraft, må det være enkelt for folk å komme seg på jobb. I 1980 brukte vi i gjennomsnitt 52 minutter pr dag på å komme oss til og fra arbeidet. I 2010 brukte vi 61 minutter på arbeidsveien. En viktig forklaring på økningen er at man ikke har bygd ut infrastrukturen slik at den holder tritt med økningen i antall sysselsatte.

Jernbanen opplever at etterspørselen etter persontransport øker. Dette viser at tiltak knyttet til ny ruteplan i østlandsområdet og nye togsett gir positive effekter. Velfungerende kollektivtrafikk er avgjørende for at folk skal komme seg på jobb og holde resten av samfunnet i drift.

Befolkningsveksten i og rundt storbyene er svært stor, blant annet blir det 60 flere innbyggere i Oslo og Akershus hver dag, som skal forflytte seg mellomhjem, jobb og fritidsaktiviteter. Når det gjelder nyinvesteringer, må videreutvikling avjernbanenettet sentralt derfor være en prioritert satsing de kommende år.

Drift og vedlikehold må prioriteres

Det er bred enighet om at det må satses mer på samferdselsinfrastrukturen i Norge. Slik sett er det bra at den rødgrønne regjeringen foreslo å bevilge også mer til jernbanen.

Det er imidlertid foruroligende at nesten hele økningen i jernbanebudsjettet går til nybygg, mens vedlikeholdsetterslepet øker. Godt vedlikehold er viktig for å ivareta investeringene vi allerede har gjort, og for at hele landet til enhver tid skal ha effektiv og pålitelig samferdsel.

Verken Nasjonal transportplan eller Jernbaneverkets faglige råd om mer penger til drift og vedlikehold av jernbanenettet følges opp.Budsjettforslaget til drift og vedlikehold for 2014 ligger nesten 1 milliard kroner lavere enn hva transportplanen forutsetter i snitt for 2014-2017, og ytterligere 1 milliard lavere enn de faglige anbefalingene.

Spekter mener derfor at det bør tilføres 1 milliard kroner ekstra til drift og vedlikehold av jernbanen, og ytterligere 1 milliard i 2015-budsjettet for å komme à jour med de faglige anbefalingene for vedlikehold.

Tilliten til godstrafikken må gjenopprettes

Godstrafikken opplever motsatt trafikkutvikling av persontransporten. Erfaringene de siste årene med ras, signalfeil og stengte baner mellom de store godsterminalene, gjør at tilliten til jernbanen som godstransportør forvitrer.Kundene går over til vegtransport, og transportarbeidet av gods på bane opplever et fall i en periode hvor den totale godsmengden stiger. Dette får på sikt en rekke negative konsekvenser, slik som svekket trafikksikkerhet, økte miljøutslipp og hurtigere nedbryting av vegene med dertil påfølgende kostnader.

Alt taler for at økt vedlikeholdsinnsats på bane må prioriteres vesentlig høyere enn det foreliggende budsjettforslag legger opp til. Budsjettforslaget illustrerer behovet for at den som har ansvar for drift, vedlikehold og utbygging må gis større frihet og ansvar for selv å fordele midlene mellom disse formålene på faglig grunnlag.

Investering i samferdsel gir lavt press på økonomien

Arbeidsgiverforeningen Spekter har fått utført beregninger av SSB og OsloEconomics som beregner pressvirkninger i norsk økonomi av økte samferdselsinvesteringer. Her fremgår det at selv store satsinger vil ha mindre negativ effekt enn hva som tidligere er blitt antydet. Derfor ligger det til rette for betydelig større innsats for større kapasitet, kortere reisetid og færre forsinkelser og uhell i samferdselssektoren i Norge. 

Tittelen på Spekterkonferansen 2012 var ”Vi sløser om vi ikke bruker mulighetene”. Til denne konferansen fikk vi undersøkt utvidede samfunnseffekter av bedre samferdselsinfrastruktur. Beregningene konkluderte med at samfunnet samlet sett ville tjent 22 milliarder kroner på å fullføre InterCity-triangelet innen 2023, sammenlignet med 2046, som tilsvarte investeringstempoet man til da hadde hatt.

Økte investeringer gir behov for mer effektiv gjennomføring

I budsjettproposisjonen omtales særskilt effektivisering i transportetatene. Det etterlyses konkrete tiltaksplaner. Etateneer tilført betydelige ressurser, og det er signalisert ytterligere tilførsel i årene som kommer. Derfor er det nå viktig at de i størst mulig grad konsentrerer sin egenaktivitet mot eier- og forvaltningsoppgavene.

Det vil i praksis innebære overordnet planlegging, iverksetting og styring av vedlikehold og nyinvesteringer. Hos Jernbaneverket har vi sett en gledelig strategiendring i den retning når det gjelder store nyinvesteringer. Etaten overlater mer til kompetansen hos entreprenørene, for å få bedre løsninger og mer effektiv framdrift. Vi savner en tilsvarende strategisk tenkning hva gjelder drift og vedlikehold.

Spekters notater til
Stortinget for
statsbudsjettet 2015

Finanskomiteen:

Transport- og kommuniksasjonskomiteen:

Arbeids- og sosialkomiteen:

Familie- og kulturkomiteen