spekter.no>Krevende arbeidstidsspørsmål
Fagsjef Anne Turid Wikdahl i Spekter
Fagsjef Anne Turid Wikdahl i Spekter

Ved Oslo universitetssykehus setter Unio en stopper for et ekstraordinært tiltak for å redusere ventelister for kreftbehandling, på tross av at fagforeningen både lokalt og sentralt ønsker tiltaket. De aksepterer det imidlertid i deler av polititjenesten. I kriminalomsorgen sier LO Stat nei til et forsøk med 14 timers vakter, men sier ja til utvidet arbeidstid i andre virksomheter.

Av Anne Turid Wikdahl, fagsjef i Spekter

Diskusjonen om arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser har med det blusset opp igjen. Denne gangen om de spesielle arbeidstidsordningene som krever avtale med sentral fagforening eller hovedorganisasjon.

Arbeidsdepartementet la i juni fram en rapport fra et partssammensatt arbeid om omfanget av og praksisen rundt slike arbeidstidsordninger. Jeg deltok i arbeidet som Spekters representant. Rapporten er så langt brukt som argument for at loven må være fleksibel nok, siden flere fagforeninger ser ut til å innvilge de søknader de mottar.  De siste dagers oppslag i media viser at det ikke er tilfelle.

Uforutsigbar godkjenningspraksis

Fagforeningene har svært ulike prinsipper og kriterier for godkjenning av spesielle arbeidstidsordninger. I rapporten kan man se ulikhetene både mellom hovedorganisasjonene, innad i en hovedorganisasjon, og til og med innad i ett og samme forbund. Hvilke prinsipper som legges til grunn, avhenger av hvilken sektor du er i, hvilken type virksomhet det er snakk om, om arbeidet er driftsrelatert eller anleggsrelatert.

En hovedorganisasjon kan godkjenne en arbeidstidsordning ved en flyplass, men ikke tilsvarende ordning ved et sykehus. Og prinsippene kan endres raskt. En fagforening som i dag godkjenner 12 timers vakter, sa for et par år siden nei til slike søknader. Hvilke prinsipper som legges til grunn neste år, vet vi ikke. Heller ikke hva arbeidsgiver må betale for det.

Hvilket motiv virksomheten har for arbeidstidsordningen har også betydning. Én fagforening godkjenner for eksempel ikke søknad om 12 timers vakter dersom motivet er å redusere deltid, men kan innvilge ordningen dersom motivet er behandlingsrelatert. Vel å merke dersom de er enige om at arbeidstidsordningen har betydning for behandlingsopplegget. Fagforeningen stiller seg dermed over ledelsen i vurderingen av det medisinske behandlingsopplegget, selv om ansvaret for enhver medisinsk behandling selvsagt må ligge hos virksomhetens ledelse.

HMS-perspektivet i loven må tydeliggjøres

Fagforeningenes ulike prinsipper skaper en uoversiktig, uforutsigbar og uholdbar situasjon for driften i de virksomhetene der spesielle arbeidstidsordninger kan bedre tilværelsen for både brukere og ansatte. Hovedorganisasjonene har uttalt at de ønsker å fortsette arbeidet med å tydeliggjøre den enkelte organisasjons praksis. Det er Spekter glad for, og vi ønsker å bidra i arbeidet.

Partenes arbeid vil imidlertid bli betydelig enklere hvis lovgiver klargjør hvilke prinsipper som skal legges til grunn i behandlingen av slike saker. HMS-perspektivet i loven må tydeliggjøres, både for ordinære og spesielle arbeidstidsordninger.

I dag stiller loven tydelig krav til at Arbeidstilsynet skal vektlegge HMS når de godkjenner ordninger. Det stilles uforståelig nok ikke tilsvarende krav til fagforeningene. Dette er neppe tiltenkt fra lovgivers side, men er snarere et resultat av at loven har utviklet seg i rykk og napp ettersom behovene har meldt seg. Den manglende logikken i loven er imidlertid et godt eksempel på at tiden er moden for å se på arbeidstidsbestemmelser i et bredt og fremtidsrettet perspektiv.

Den omtalte saken ved Oslo universitetssykehus har funnet sin løsning etter at artikkelen ble publisert.

Les også

Rapport om avtaler etter arbeidsmiljøloven § 10-12 (4) om unntak fra lovens arbeidstidsbestemmelser