spekter.no>- Vi må tørre å ta de upopulære beslutningene
  • Statsråd Karl-Eirik Schjøtt Pedersen (Foto: Ida von Hanno Bast)
    Statsråd Karl-Eirik Schjøtt Pedersen (Foto: Ida von Hanno Bast)
  • Departementsråd Ingelin Killengreen (Foto: Ida von Hanno Bast)
    Departementsråd Ingelin Killengreen (Foto: Ida von Hanno Bast)
  • Politiker og næringslivsleder Leif Frode Onarheim (Foto: Ida von Hanno Bast)
    Politiker og næringslivsleder Leif Frode Onarheim (Foto: Ida von Hanno Bast)

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen trakk frem to eksempler på viktige grep som vi har gjort i Norge uten at det har vært en krise; etableringen av pensjonsfondet og handlingsregelen. Han stilte derfor spørsmålet om det virkelig må en krise til…

Schjøtt-Pedersen presiserte at vi har reformert pensjonssystemet, ikke som en følge av en krise, men for å gjøre det mer bærekraftig for fremtiden. - Dette er et godt eksempel på at politikere kan gjøre endringer nettopp for å unngå en fremtidig krise, sa Schjøtt-Pedersen på Spekterkonferansen.

Videre hevdet statsråden at Norge gjennomgående stiller strengere krav enn hva som følger av internasjonale regler. Eksempelvis ser vi dette når det gjelder sikkerhet i oljesektoren. – For å bli best må vi stadig bli bedre, sa Schjøtt-Pedersen. Han fremholdt samtidig at det viktig å tørre å ta upopulære beslutninger. Schjøtt-Pedersen avsluttet med å hevde at erkjennelsen er viktigst. - Vi må tørre å erkjenne utfordringene, ta de upopulære beslutningene og våge å stå i stormen, avsluttet han. 

Er vi nede for telling?

Offentlig sektor må være gjenstand for kritisk vurdering og løpende tilbakemelding, sa departementsråd Ingelin Killengreen på Spekterkonferansen. Gjørvkommisjonen listet opp alt vi ikke kan og ikke har gjort. Det er ganske skremmende å få en slik liste.  

Der er ikke tvil om at kritikken treffer, men vi må huske på at vi har et godt utgangspunkt. Norsk offentlig sektor er i verdensklasse når det gjelder ledelse og gjennomføringskraft. 

Må erkjenne at ledelse også er styring

Killengreen spurte også om prosessen har blitt viktigere enn beslutningene. Man får de gode løsningene ved å ha gode prosesser og at alle sammen jobber mot et felles mål, sa hun. Det som har gått i glemmeboken, og som blir en utfordring i videreutvikling av ledelse er at man må erkjenne at ledelse også er styring.

- Man har ikke bare styringsrett, men også styringsplikt! Det må ledere i offentlig forvaltning erkjenne, slo hun fast. Det er en stor misforståelse at ansatte og tillitsvalgte protesterer og skaper omkamper når det de egentlig protesterer på er at beslutningen var en annen en den de ønsket seg.  Dette blir det mer fokus på fremover, fortsatte hun.  

Ledere skal lede

- Er den norske modellen så god som vi vil ha det til, spurte Leif Frode Onarheim. Selv mente han modellen er god, men at mange ledere er mer opptatt av å sikre seg enn å ta de nødvendige beslutninger.

Onarheim fremhevet at han er en konsensusens mann, men at man som leder ofte står i krysspress mellom grundighet og hurtighet. Han presiserte at etterprosesser er svært viktig dersom man er kommet ut av ”den gode prosessen”.

Han innrømmet også at det er forskjell på private og offentlige beslutningsprosesser. I privat virksomhet vil en dårlig beslutning i verste fall føre til konkurs, mens den i offentlig sektor vil kunne føre massivt mediefokus og politiske konsekvenser.

- Ikke glem at vi ansetter ledere for at de skal lede, avsluttet Onarheim og påpekte at ledere må ha trygghet og evne til å fatte beslutninger.