spekter.no>Støtte til forslag om hybrid pensjon
Juridisk direktør, Kristin Juliussen og sjeføkonom Stein Gjerding holdt høringskonferansen om ny tjenestepensjon (Foto: Helene Dannevig, Spekter)
Juridisk direktør, Kristin Juliussen og sjeføkonom Stein Gjerding holdt høringskonferansen om ny tjenestepensjon (Foto: Helene Dannevig, Spekter)

Spekters medlemmer uttrykte støtte til hovedtrekkene i Banklovkommisjonens forslag til en ny tjenestepensjonslov under høringskonferansen som fant sted 6. september.

På høringskonferansen ble Banklovkommisjonens forslag til hybride pensjonsmodeller gjennomgått. Medlemmene uttrykte støtte til hovedtrekkene i forslaget, og understrekte viktigheten av dette nå kommer på plass så raskt som mulig.

Dagens ytelsesordninger innebærer en alt for stor belastning på virksomhetens budsjetter, og forslaget til nye hybride pensjonsordninger er derfor svært interessant for Spekters virksomheter. Det ble fremhevet som særlig viktig at den nye tjenestepensjonsloven må erstatte dagens lov om foretakspensjon slik at sistnevnte oppheves. Det ble også uttrykt at det var viktig å beholde dagens innskuddspensjonsordning, og at satsene i denne ordningen måtte heves.

Videre ble det understreket at det også måtte komme fortgang i arbeidet med omleggingen av de offentlige tjenestepensjonsordningene.

Noen av Spekters virksomheter har lovbestemte ordninger som ikke samsvarer med målene i pensjonsreformen. Et eksempel på dette er den lovfestede apotekordningen. Det kom innspill om at slike ordninger må erstattes av den generelle lovgivningen for tjenestepensjon i privat sektor.

Banklovkommisjonens forslag

Bakgrunnen for at det nå foreslås nye tjenestepensjonsløsninger er dels de store endringene i folketrygden og dels at det er et stort behov for alternativer til dagens ytelsesordninger som reduserer bedriftenes pensjonskostnader og gir større forutsigbarhet. Lovforslaget er tilpasset prinsippene om levealdersjustering og alleårsopptjeningen som er viktige prinsipper for å stimulere til arbeid og sikre robuste pensjonsordninger.

Forslaget innebærer en rammelovgivning som gir virksomhetene betydelig valgfrihet med hensyn til hva slags pensjonsordning man skal velge slik at de årlige pensjonskostnadene kan tilpasses virksomhetens økonomi og lønnsevne. Lovforslaget inneholder to hovedalternativer. Den såkalte standardmodellen er laget med tanke på at virksomhetene skal kunne sikre arbeidstakerne en alderspensjon på om lag samme nivå som en ytelsesbasert pensjon. Denne modellen, som vil omfatte en årlig regulering av pensjonen, vil utløse krav om balanseføring av framtidige pensjonsforpliktelser. Omfanget av balanseføringen vil likevel være mindre enn for dagens ytelsesordninger. Den andre modellen, kalt grunnmodellen, er konstruert med sikte på å kunne unngå balanseføring.

Mens den årlige premien for dagens ytelsesordninger blir fastsatt på grunnlag av en gitt framtidig pensjonsytelse, vil årspremien etter lovforslaget fastsettes som en gitt prosent av den enkelte arbeidstakers lønn. Av skattemessige grunner er det fastsatt grenser for hvor høy denne prosenten kan være.

Banklovkommisjonen vil over sommeren starte opp arbeidet med overgangsregler som beskriver hvordan de som i dag har opptjening i ytelsesordninger kan overføres til en pensjonsordning etter den nye loven. Spekter vil likevel understreke at virksomhetene allerede nå kan starte sine forberedelser for en overgang fra ytelsesordning til en hybrid løsning tilpasset virksomheten.