spekter.no>Stolte - men ikke fornoyde
Vi er stolte, men enda ikke fornøyde, sa Lars Erik Flatø på Spekters Sykehuskonferanse (foto: Ida von Hanno Bast)
Vi er stolte, men enda ikke fornøyde, sa Lars Erik Flatø på Spekters Sykehuskonferanse (foto: Ida von Hanno Bast)

- Mye kunne vært gjort annerledes. Likevel vil jeg oppsummere de ti årene etter sykehusreformen med å si at vi er stolte men ikke fornøyde, sa Lars Erik Flatø på Spekters helsekonferanse.

Lars Erik Flatø var en av arkitektene bak sykehusreformen, og i sitt innlegg gikk han gjennom bakgrunnen for reformen og oppdraget som ble gitt.

"Mer robust modell for styring av sykehusene" var oppdraget fra statsminister Jens Stoltenberg. Sykehussektoren var politisk belastende på den tiden, med en årlig realvekst på over 4 %, og økte ventetider. Bare måneder etter vedtatt statsbudsjett ble det våren 2000 gitt 1,75 milliarder kroner til sykehusene utenom statsbudsjettbehandlingen, fortalte Flatø.

Sykehusreformen var ikke en innholdsreform, og den skulle ikke endre nasjonale helsepolitiske mål. Det var det organisatoriske rammeverket som skulle vurderes. 
- Man ønsket en organisasjonsform som satte sykehusene bedre i stand til å virkeliggjøre de etablerte politiske målene. Et eksempel var daværende helseminister Tore Tønnes mål om reduksjon av ventetider; "ventetider skal måles i dager og uker, ikke i måneder og år", sa Flatø.

Krav til sykehusreformen
Man hadde en rekke krav til modellen:

  • Statlig eierskap skulle støtte opp om og gi tilgjengelighet til helsetilbudet uansett bosted
  • Sterkere evne til å beslutte strukturelle endringer mellom sykehus og på tvers av fylker
  • Bedre tilrettelegging for intern effektivitet og kostnadskontroll

- Vi så at dersom alle sykehusene kunne drive like effektivt som de mest effektive sykehusene, kunne 2, 5 milliarder frigjøres. De sykehusene som hadde norgesrekord i underskudd, var de som var styrt som etater, fortalte Flatø.

Foretaksorganiseringen var det sentrale for Tønne. Forvaltningsorganiseringen var et uegnet styringsmiddel. Forvaltningsorganiseringen ga

  • Sammenblanding av politisk og administrativ ledelse
  • Uklart ledelsesmandat
  • Arenaer for omkamp
  • Lange beslutningsveier

Resultatene
Helseforetakene ble etablert ut fra to kjennetegn: For det første at foretaket er arbeidsgiver og herre i eget hus, og for det andre at de skulle føre regnskap etter regnskapslovens prinsipper.

Hva er så oppnådd etter ti år med foretaksmodellen?

  • Der er balanse i økonomien og det er kontroll på utgiftsveksten. 4 av 5 helseforetak har kontroll på økonomien
  • Effektiviteten er styrket 
  • Det er bedre tilgjengelighet på helsetilbudet
  • Ventetiden er redusert

-  Selv om vi ikke er helt der at ventetiden måles i dager og uker, så er det slik at ventetiden er på et 70-talls dager nå mot 200 dager for ti år siden, sa Flatø

Flatø la vekt på at kontrollen med de grunnleggende driftsproblemene har ført til at vi i dag ikke bare diskuterer ut fra kvantitative størrelser, men ut fra kvalitet. 
-  Mye kunne vært gjort annerledes. Likevel vil jeg oppsummere med å si at vi er stolte men ikke fornøyde, avsluttet Flatø.