spekter.no>Positive til trepartssamarbeid for likestilling

- En styrking av trepartssamarbeidet kan være nyttig også på likestillingsområdet, men fokus på aktivitet og rapportering er feil medisin. Det som vil hjelpe er å styrke kvinners tilknytning til arbeidslivet. Vi støtter derfor utvalget i at det er behov for å få en bedre forståelse av hvorfor en stor andel kvinner fortsatt jobber deltid, sier Spekters viseadministrerende direktør Anne-Kari Bratten.

Likestillingsutvalget ledet av professor Hege Skjeie la i dag fram NOU 2012:15 "Politikk for likestilling", der de blant annet anbefaler at offentlige myndigheter tar initiativ til å etablere en trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet, etter mønster av IA-avtalen. Dette skal være en selvstendig avtale som kan bygges opp rundt aktivitetspliktene i likestillings- og diskrimineringslovgivningen, og bidra til å konkretisere og gjennomføre disse på virksomhetsnivå og forankres i det foreslåtte direktoratet for likestilling.

Likestilling i familiene

Utvalget er opptatt av sammenhengen mellom familiers valg og kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet.  Utvalget konkluderer med at det er grunn til å tro at en oppfølging av likestillingspolitikken i småbarnsfasen vil kunne ha positive effekter i retning av å øke kvinners lønnsarbeid og motvirke en utvikling der mannen blir hovedforsørgeren. Utvalget understreker også at det er behov for mer forskning om arbeidstidsbestemmelser og praksiser, og om velferdsordningers betydning for likestilt foreldreskap etter barnets første leveår.

- Et likestilt arbeidsliv oppnås ikke uten likestilling i familiene. Selv om 90 prosent av alle barn nå har barnehageplass, mot 60 prosent i 2001, arbeider ikke norske kvinner flere timer per uke enn det de gjorde for ti år siden, sier Bratten.

Fleksibilitet kan gi heltid

Utvalget skriver at det er mye som tyder på at strenge rammer for arbeidstid kombinert med arbeidstid på ugunstige tidspunkter, slik vi finner i en del kvinnedominerte yrker, spesielt i tjenestesektoren, bidrar til deltid blant kvinner. De viser til at Bungum (2008) er opptatt av at foreldre med standardisert arbeidstid for eksempel har problemer med å kombinere lønnsarbeid med skolens åpningstider, i motsetning til foreldre med fleksible arbeidstidsordninger. Grønlund (2004) påpeker tilsvarende at tidsfleksibilitet er en måte å unngå deltidsarbeid.

- Spekter er helt enige med Likestillingsutvalget når de konkluderer med at fleksibilitet kan utløse arbeidskraft.  Norge vil ha et enormt behov for arbeidskraft i årene som kommer. Nær halvparten av de spurte i en undersøkelse Norstat gjorde for Spekter i vår, sier at de vil jobbe mer dersom forholdene blir lagt til rette for dem. Dette blir ofte vanskeliggjort fordi arbeidstidsbestemmelsene er rigide i seg selv. Tiden er inne for konstruktiv diskusjon om hvordan arbeidstidsbestemmelsene kan utvikles slik at mer arbeidskraft utløses, poengterer Bratten.

Få land kan måle seg med Norge når det gjelder kvinnelig sysselsetting, men sannheten er at kvinner jobber deltid. 
- Dermed opplever norske kvinner både tap av pensjonspoeng, svakere tilknytning til arbeidslivet og reduserte muligheter for kompetanseutvikling. Spekter tror at likestilling hjemme og bedre tilrettelegging for individuell tilpasset arbeidstid kan føre til at flere kvinner kan jobbe heltid. Norge trenger kvinners yrkesinnsats, konstaterer Bratten.

Utredningen finner du på departementets nettsider: