spekter.no>Folt og faktisk trygghet
Administrerende direktør Tor Ingebrigtsen i UNN (Foto: Ida von Hanno Bast)
Administrerende direktør Tor Ingebrigtsen i UNN (Foto: Ida von Hanno Bast)

- Selv om den faktiske tryggheten for pasientene ved norske sykehus øker, må vi forholde oss til både den faktiske og folks følte trygghet, sa Tor Ingebrigtsen, Administrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF.

- Forskjellene i opplevelse av følt trygghet gir vedvarende spenninger i helsetjenesten. I det lyset kan sykehusdebatten aldri bli faktabasert, sa Ingebrigtsen

Trygghet som oppgave
En av de uttalte oppgavene til sykehusene er å være et trygghetsskapende element i samfunnet. Trygghetsbegrepet er bredt, og Ingebrigtsen beskrev hvordan trygghet kan være "beskyttelse mot fysiske, sosiale, økonomiske, politiske, følelsesmessige, psykologiske eller andre konsekvenser av feil, skade, ulykke eller enhver annen type uønsket hendelse eller trussel". Men det kan også være en tilstand der erkjent risiko er under kontroll slik at risikonivået oppleves akseptabelt. For eksempel vil ikke nødvendigvis høy grad av diagnostisering føre til lavere dødelighet. Og alle vil behandles på de store, sentraliserte sykehusene, men samtidig ha en lokal backup.

Den faktiske tryggheten øker 
Ingebrigtsen viste blant annet til tall som viser at det er trygt å bli behandlet i norske sykehus. Den faktiske tryggheten har økt, slo han fast, og pekte på at regionsinndelingen og den interne koordineringen er en årsak til den forbedringen.
-  Vi har forskjellig oppfattelse av hva som er tryggest, og da får man kommunikasjonsutfordringer. De fleste klager og skadesaker dreier seg ofte om at kommunikasjonen har sviktet, og at man ikke ble tatt på alvor, sa Ingebrigtsen.

Vi må forholde oss til både følt og faktisk trygghet
Ingebrigtsen mener at utfordringen ligger i hvordan vi håndterer disse sprikene mellom faktisk og følt trygghet, og i kostnadene med å dekke opp den følte tryggheten der den faktiske tryggheten er ganske god.
- Vi har en utfordring med å lage bedre tilbud til mellomlederne. Lederne må være handlekraftige og gjøres i stand til å forbedre tryggheten, og vi må jobbe for at studentene også forstår kompleksiteten i systemene.  Vi må akseptere at forskjellene hele tiden fører til spenninger og at debatten aldri fullt ut kan bli faktabasert, konkluderte han.

RHF-direktørene
Siri Lill Mannes intervjuet de fire RHF-sjefene, Peder Olsen, Lars Vorland, Gunnar Bovim og Herlof Nilssen. Hensikten med sekvensen var å ta ned myten om de ansiktsløse byråkratene, og vise frem personene.