spekter.no>Fakta>Befolkningsutvikling

I 2012 passerte befolkningen i Norge 5 millioner, og innen 2040 vil vi passere 6 millioner. Fremover endres vår klassiske befolkningspyramide til å ta form av en tønne. Som et resultat vil vi bli stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist, og etterspørselen etter arbeidskraft, spesielt i helse- og omsorgssektoren, vil også øke kraftig i tiden fremover. Her har vi samlet sentrale fakta om befolkningsutviklingen i Norge. Alle referanser til befolkningsframskrivingene tar utgangspunkt i mellomalternativet til SSB.

Norges befolkning passerte 5 millioner mennesker i 2012. Da hadde det gått kun 37 år siden siste millionpassering. Historisk har det gått kortere tid mellom hver millionpassering med unntak av passeringen mellom 3 og 4 millioner. I SSB sitt hovedalternativ for befolkningsfremskrivningene anslås det at folketallet vil være over 6 miilioner i 2039. Det er kun 27 år etter forrige passering. Derimot anslås det at folketallet ikke vil passere 7 millioner før i 2085, 46 år etter forrige passering.

Ved årsskiftet (1.1.2019) var det bosatt 5 328 212 mennesker i Norge. Dette er 32593 flere enn ved det forrige årsskiftet.

Antall fødsler per år har ligget stabilt på rundt 60 000 barn siden 1990. I 2018 ble det født 56 985 barn mot 59 335 året før. Figur 1 viser sammensetningen av mennesker i den norske befolkningen. Den blå linjen representerer 2019 og den grønne fremskrevede tall for 2060. De største årskullene i befolkningen finner vi blant 40-åringene. Det største årskullet i 2019 er 49-åringene, og består av nesten 77 000 personer. Fra 60-års alderen begynner årskullene å falle under 60 000 personer, og går gradvis ned etter hvert som befolkningen blir eldre.

Det finnes både likheter og ulikheter mellom hvordan befolkningen er satt sammen i 2019 og hovedalternativet for 2060. opptil ca. 55 års-alderen er sammensetningen relativt lik, men gapet mellom grafene utvider seg for personer mellom 55 og 100, da alternativet for 2060 viser langt flere mennesker i de eldre aldersgruppene. Det er for eksempel anslått 57 371 80-åringer i 2060 mot 26 149 i 2019.

 

Siden midten av 2000-tallet har Norge sett en svært høy vekst i befolkningen. Fra 2009 til 2019 har folketallet økt med ca. 529 000 som tilsvarer en vekst på 11 prosent. En av hovedårsakene til den sterke veksten på midten av 2000-tallet var den høye arbeidsinnvandringen etter utvidelsen av EU. I denne perioden var det stor etterspørsel etter arbeidskraft som gjorde Norge til et attraktivt arbeidsmarked. Det var og høy fruktbarhet og økende levealder. Vi ser derimot nå at veksten har bremset opp. Nettoinnflyttingen og folketilveksten per år har gått stabilt ned siden 2013.

Tabellen nedenfor viser endringen i folketilveksten for ulike perioder/år:

Tradisjonelt har det vært en større andel kvinner enn menn i Norge. I 1990 var det nesten 48 000 flere kvinner enn menn i Norge. 2011 ble det første året med flere menn enn kvinner da det var ca. 1400 flere menn enn kvinner, og per 1.januar 2019 er det et overskudd på ca. 41 900 menn i Norge.  Denne utviklingen ser ut til å fortsette fremover.

Årsaken til denne utviklingen i fordelingen av menn og kvinner finner vi først og fremst i den store arbeidsinnvandringen siden midten av 2000-tallet.

Samlet fruktbarhetstall for kvinner (SFT) var på 1,56 i 2018, og dette er ifølge SSB det laveste som noensinne er målt. Fruktbarheten har gått gradvis ned hvert år siden 2009 da samlet fruktbarhetstall var på 1,98, og i 2018 fikk kvinner nesten et halvt barn mindre i gjennomsnitt enn i 2009.

I Europeisk målestokk har Norge hverken blant de laveste eller høyeste fødselsratene, men fødselsraten er lavere enn i nabolandene Sverige og Danmark.

En gutt født i 2018 kan forvente å leve til han blir 81 år gammel, mens en jente kan forvente å bli 84,5 år gammel. Forventet levealder for hele befolkningen økte med 2,1 år i ti års perioden 2008-2018, og 8,9 år i 50-års perioden 1968-2018. Økningen har vært størst for menn i disse periodene.

SSB fremskriver forventet levealder for barn født i 2060 til 89,3 år som tilsvarer en økning på 6,5 år fra barn som er født i 2018. Fremskrivningene spår og at differenansen mellom forventet levealder for kvinner og menn minker. Jenter født i 2018 kan forvente å leve 3,5 år lengre enn gutter, mens det er anslått at jenter født i 2060 vil kunne forvente å leve 1,9 år lenger enn gutter født det året. 

Innledning

Innbyggertallet vil fortsette å vokse hele dette århundret, og veksten vil være spesielt høy i de mest sentrale strøkene. Andelen eldre i befolkningen vil stadig øke, og i 2060 vil 1 av 4 personer være 67 år eller eldre.

Fra 2018 til 2060 vil befolkningen totalt vokse med 22,9 prosent. Deler man den totale veksten inn i aldersgrupper, observerer man at veksten ikke er antatt å fordele seg jevnt utover. I gruppen for barn og ungdom (0-19 år) er befolkningsveksten antatt til 6,4 prosent frem mot 2060. I den yrkesaktive gruppen 20-66 år, vil veksten være på 10,7 prosent, litt over veksten i antall barn og unge.Befolkningsveksten i gruppen 67-70 år vil være på 37,3 prosent frem mot 2060. Den største veksten vil utvilsomt være for personer fra 81-90 år og de som er 90 år og eldre. Her er veksten fremskrevet til henholdsvis 199 prosent og 326,5 prosent.

Andelen i yrkesaktiv alder 20-66 år er som sagt kun fremskrevet til å vokse med 10,7 prosent til 2060, mens antall mennesker fra 67 år og oppover samlet er fremskrevet til å vokse med 102,3 prosent. Denne utviklingen fører til færre arbeidstakere per pensjonist i tiden fremover, og arbeidslivet vil ha utfordringer fremover i form av mangel på arbeidskraft.

 

 

Større vekst i sentrale strøk

SSB har framskrevet befolkningen på fylkes- og kommunaltnivå frem til 2040. Det forventes generell befolkningsvekst i alle fylker frem mot 2018. Størst vekst får Akershus med 22 prosent anslått vekst, og den laveste anslåtte veksten er i Finnmark med kun 2 prosent befolkningsvekst.

På kommunalt nivå er det anslått at 258 kommuner vil ha befolkningsvekst frem mot 2040, 8 kommuner vil ha en ca. lik befolkning som i dag, og 155 kommuner vil oppleve befolkningsnedgang. Befolkningen vil øke i alle de de største byene.

Deler vi inn i aldersgrupper ser vi ulike utviklingstrekk for de mest og minst sentrale kommunene.

Det vil være vekst i antall personer over 65 år i begge kommunegruppene, men i de minst sentrale kommunene vil det bli en befolkningsnedgang for både aldersgruppen 0-19 år og 20-64 år. Det anslås at andelen i aldersgruppen 65 år og eldre vil utgjøre 32,4 prosent av befolkningen i 2040 mot 23,9 prosent i 2018 for de minst sentrale kommunene. Antall arbeidstakere per pernsjonist i de minst sentrale kommunene vil gradvis minke. Selv om det er anslått befolkningsvekst i aldersgruppene 0-19 og 20-64 i de mest sentrale kommunene, er veksten i antall personer 65 år og over anslått høyere, og disse kommunene vil møte samme problem. For de mest sentrale kommunene er det anslått at 19,6 prosent av befolkningen vil være i aldersgruppen 65 og over i 2060 mot 13,8 prosent i 2018. 

Ytterligere informasjon

For mer informasjon om SSBs befolkningsfremskrivninger, se http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkfram


Befolkningsutvikling