spekter.no>Fakta>Fakta om spesialisthelsetjenesten

De siste årene har ventetiden i sykehus gått ned, og man har fått færre fristbrudd. Det har vært en økning i poliklinikk og dagbehandling, med det er avtakende vekst i bruk av spesialisthelsetjenester. Det er færre pasientskader, og en betydelig reduksjon i antallet korridorpasienter.

Antallet pasienter på somatiske sykehuset har økt jevnt hvert år siden 2012. I 2018 var det totalt 1 967 758 pasienter på somatiske sykehus, hvorav 53,9 prosent av dem var kvinner. I 2018 at var det om lag 17 prosent flere kvinnelige pasienter på somatiske sykehus i forhold til menn. Selv om det fortsatt er betydelig flere kvinnelige enn mannlige pasienter, er andelen kvinner nå på det laveste siden 2012.

I 2018 var det totalt 6 199 756 polikliniske konsultasjoner, en økning på 24 prosent siden 2012. Også her er kvinner høyere representert med 54,1 prosent av konsultasjonene. I 2018 var det 15 prosent flere kvinner enn menn som mottok polikliniske konsultasjoner.

I 2018 var det en marginal nedgang i antall døgnopphold totalt lik 0,7 prosent. 68 prosent av døgnoppholdene i 2018 ble kategorisert som øyeblikkelig hjelp. Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Norsk pasientregister (NPR)

Bruken av spesialisthelsetjenester påvirkes av flere forhold, som eksempelvis befolkningsendringer, ressurstilgang og medisinsk utvikling. I årene før 2013 va det omtrent lik utvikling i antall innbyggere og kostnader (ressurser), mens i de påfølgende to-tre årene økte kostnadene mer enn befolkningsveksten. Dette medførte blant annet en sterkere veksttakt i antall pasienter, og da i hovedsak polikliniske pasienter. De siste par årene fra 2016 til 2018 har veksten i antall pasienter avtatt noe. I hovedsak var veksten i pasienter noe sterkere enn veksten i befolkningen.  Kilde: SAMDATA spesialisthelsetjeneste 2018

I overkant av en tredjedel av befolkningen er i kontakt med sykehus årlig. I 2018 behandlet sykehusene om lag 2,0 millioner pasienter. Det har siden 2012 vært en økning i antall pasienter på poliklinikk mens det har vært en reduksjon i pasienter på døgnopphold. Siden 2012 er endringene hhv. 16 og -8 prosent. Tall for dagbehandling fra 2015 er ikke sammenlignbare med tidligere år på grunn av endret registreringspraksis.

Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten har sunket med 31 prosent, fra 90 dager i 2002 til 76 dager i 2012 og til 60 dager i 2018. Gjennomsnittlig ventetid ved psykisk helsevern for barn og unge har sunket fra 75 dager i 2008 til 55 dager i 2012 47 dager i 2018. Det var i 2018 færrest fristbrudd innen psykisk helsevern for voksne (0,9 prosent) og TSB (1,3 prosent) og mest innen somatikk og psykisk helsevern for barn og unge (omtrent 2 prosent). Det er dermed få pasienter som opplever fristbrudd, men målsettingen er 0. Kilde: Norsk pasientregister (NPR), SAMDATA spesialisthelsetjeneste 2018.

Antall korridorpasienter har falt betydelig fra 2011 og frem til og med 2018. Antallet har falt med 43,5 % fra 72 576 i 2011 til 40 993 i 2018. Det er spesielt Helse Bergen, Helse Stavanger og Akershus Universitetssykehus som i størst grad trekker ned antallet med en reduksjon på hhv. 8 143, 6 230 og 5 349 korridorpasienter. Kilde: Helsedirektoratet


Pasientsikkerhetsprogrammet (2014-2018) hadde som mål å redusere pasientskader og hadde som strategi i perioden som mål at ved utgangen av 2018 skulle «andel pasientopphold med minst én pasientskade, alle alvorlighetsgrader (E-I)» reduseres til 10,3 prosent». I 2018 oppstod det en pasientskade ved 11,9 % av somatiske sykehusopphold i Norge, mot 13,7 % året før. Etter en periode fra 2012 til 2017 med uendret omfang av pasientskader, er dette det laveste nivået som har vært målt siden GTT-undersøkelsen ble startet opp i 2010. Kilde: Helsedirektoratet og Pasientsikkerhetsprogrammet

I 2018 var den gjennomsnittlige kostnaden per innbygger til somatiske spesialisthelsetjenester 19 100 kroner, til psykisk helsevern tjenester 4 480 kroner og til tjenester for rusbehandling 1 000 kroner.

Produktiviteten i spesialisthelsetjenesten har økt med nær fem prosent fra 2009 til 2013 mens den i perioden 2014 til 2018 har vært stabil. I perioden 2009 til 2018 har sengetallet gått ned med 13,5 prosent og gjennomsnittlig antall liggedager er redusert med 19,3 prosent.

Produktiviteten ved somatiske helseforetak/sykehus, målt som kostnad per DRG-poeng, har vært stabil i perioden fra 2014 til 2018. DRG-poeng er aktivitetsmål som tar høyde for ulikt ressurskrav i pasientbehandlingen. Det vil si at et lengre og mer komplisert sykehusopphold får høyere DRG-poeng enn et kortere eller mindre krevende opphold. I 2018 var kostnaden per DRG-poeng nasjonalt 50 554 kroner. Kilde: SSB, Samdata Spesialisthelsetjenesten 2013 og 2018 & Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste, 2018

Samtidig ønsker flertallet av den yrkesaktive befolkningen sykehuskonsultasjon utenom ordinær arbeidstid. Dette tilbys i liten grad av helseforetakene.  Det var 20 prosent færre behandlinger etter lunsj sammenlignet med før lunsj ved norske poliklinikker i 2012. Samme år var det 23 prosent færre behandlinger på fredager sammenlignet med mandag til torsdag ved norske poliklinikker. Kilde: Helseforetakene/Spekter

Last ned faktaark her