spekter.no>Aspekter Nr 2/2012

Temanummer for Spekters tiårsmarkering av sykehusreformen.

Selv de beste har utfordringer!

Hvis problemet var mangel på penger, store geografiske forskjeller i kostnader og pasienttilbud, lange ventelister og ønske om mer aktivitet, hva var det da som tilsa at en ansvars- og ledelsesreform kombinert med strukturendringer var rett medisin i 2002? Det bør man kunne redegjøre for når man går løs på en sektor som forvalter verdens ypperste kompetanse på det de driver med, og som aldri gjør noe i dag uten å vite hvordan det så ut i går og hvordan vi skal måle virkningen i morgen.

Om utfordringer og muligheter i sykehusreformen

Sykehussektoren kjennetegnes av uendelige muligheter, mange meninger og krevende prioriteringer. Jan Davidsen i Fagforbundet og Anne-Kari Bratten i Spekter har fulgt utviklingen av sykehusene tett de ti årene som har gått siden sykehusreformen. Aspekter har invitert til en samtale om muligheter og utfordringer, og Davidsen fikk velge hjemmebane, sitt eget kontor.

Fagforeningene om sykehusreformen

De sentrale fagforeningene i sykehusene er utfordret av Spekter til å vise det mest positive ved sykehusreformen, og løfte frem det som er den største utfordringen for fremtiden.

En nestor i norskspesialisthelsetjeneste

– Et nært forhold til det meste som har skjedd i helse-Norge siden regionsinndelingen i 1974, det har jeg hatt, åpner Stener Kvinnsland på sin rolige og beskjedne måte. En av de mest sentrale lederne innen norsk helsevesen gjennom flere tiår kommuniserer ikke ved pompøse uttalelser, men ved på sin lune måte å vise innsikt og gjennomtenkte analyser i alle sine resonnementer. Og kanskje har hans tillitsvekkende måte å argumentere på vært medvirkende til at han i dag sitter både som administrerende direktør i Helse Bergen HF og som styreleder ved Oslo Universitetssykehus HF.

Ledelse i et regn av regler

Ved å ha fulgt helseforetakene tett siden sykehusreformen i 2002, har vi gjennom årene møtt hundrevis av ledere på ulike nivåer. Vår respekt for dem som påtar seg lederposisjoner i spesialisthelsetjenesten er stor og økende, for kravene til lederskapet i denne sektoren er større enn i noen annen sektor vi kjenner.

Når et sykehus yter maksimalt

Oslo Universitetssykehus håndterte akuttarbeidet den 22. juli på en svært god måte. Det skyldtes blant annet at lokal handlefrihet ble kombinert med tydelig styring ovenfra på en vellykket måte.

Fra umyndiggjort og syk til velforsikret og frisk

I 2012 har over 300 000 nordmenn egen helseforsikring mot ca. 30 000 for ti år siden. Hva vil det bety for vårt helsevesen dersom denne utviklingen fortsetter, og vil dette gi oss et todelt helsevesen?

Det kommer ikke folk opp fra havbunnen

Realitetsorienteringen har vanskelige kår i et samfunn som kan slappe av i sin oljemarinerte hengekøye. Vi tror nasjonen har penger nok, og at vi kan løse alle utfordringer med å pøse på med mer penger. Men penger alene kan ikke fikse nok tilgang på arbeidskraft. En av de sektorene som vil merke den manglende realitetsorientering aller best, er spesialisthelsetjenesten.

På ramme alvor!

England gjennomfører en omfattende helsereform
Spekter arrangerte studietur til London for å lære om Englands omfattende helsereform. 14 sykehusdirektører deltok. Vi møtte sentrale aktører innen gjennomføringen av selve reformen, omlegging av utdanningsløp, oppgaveglidning og benchmarking. Her er noen inntrykk etter ekskursjonen.

Derfor fikk vi en sykehusreform

Målet med helsereformen var å legge grunnlaget for en helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten, å lovfeste et tydelig statlig ansvar, samt å legge til rette for bedre utnyttelse av ressursene. Derved ville man sikre bedre helsetilbud til befolkningen.

Hvordan har helseforetaksmodellen utviklet seg?

I denne artikkelen foretar jeg en gjennomgang av helseforetaksmodellen. Det har skjedd og skjer en glidning i helseforetaksmodellen, fra slik den var tenkt da den ble vedtatt i 2001. Inntrykket er at helseforetaksmodellen utvikler seg i retning av tettere tilknytning til de politiske myndighetene enn det som opprinnelig var tanken, og at foretakene underlegges regler som er mer typiske for forvaltningsorganer enn foretak. Jeg vurderer ikke om dette politisk sett er en ønskelig utvikling.