spekter.no>Høring om endringer i arbeidsmiljøloven – oversikt over de viktigste endringsforslagene

Arbeidstid

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

Regjeringen ønsker å gjøre reglene for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden mer fleksible, men ønsker ikke å åpne for helt andre rammer for arbeidstid enn det loven har i dag. Det vises til at for lange arbeidsøkter kan innebære en belastning for arbeidstaker, men at noe justering er ønskelig.

Det foreslås at grensen for daglig arbeidstid ved individuelle avtaler om gjennomsnittsberegning økes fra 9 til 10 timer, og at grenset for daglig arbeidstid i avtaler med tillitsvalgte i tariffbundet bedrift økes fra 10 til 12 timer. Periodene for gjennomsnittsberegning og maksimalt timetall i en enkelt uke foreslås ikke endret.

Arbeidstilsynets kompetanse til å godkjenne alternative arbeidstidsordninger

Bakgrunn

Arbeidstilsynets adgang til å tillate arbeidstidsordninger som avviker fra lovens hovedregler ble sterkt begrenset ved lovrevisjonen av 2005. Spekter var bekymret for dette, og pekte på at den ordning man la opp til ville gjøre arbeidsgiverne mer avhengige av avtaler med de tillitsvalgte eller organisasjonene, og at dette kunne utvikle seg til forhandlingssituasjoner i fredspliktperioden.

Arbeidstilsynets kan gi tillatelse til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden over en periode på 6 uker. I praksis har arbeidstilsynet vegret seg mot å gi slike tillatelser.

Når partene ikke har avtalekompetanse (ikke tariffavtale) kan Arbeidstilsynet også gi tillatelse til arbeidstidsordninger som avviker fra reglene om døgn- og ukehvile når det ert lang avstand mellom bosted og arbeidssted, fort eksempel ved anleggsvirksomhet.  Forutsetningen er at det har sikkerhetsmessig betydning å legge til rette for en helhetlig regulering av arbeidstiden.

Dessuten kan friperiodene og maksimalgrensen på 13 timer fravikes når partene mangler avtalekompetanse. Slikt fravik er begrenset til helse og omsorgsarbeid samt vakt- og overvåkningsarbeid som helt eller delvis er av passiv karakter.

Forslagene tar ikke sikte på å andre arbeidstilsynets kompetanse til å tillate gjennomsnittsberegning, men på å myke opp reglene i § 10-12 om avvik. I realiteten vil dette innebære en økt adgang til å tillate gjennomsnittsberegning.

Forslagene i høringsnotatet

Departementet fremmer i høringsnotatet tre alternative forslag.

Forslag 1 innebærer at kravet om at partene lokalt ikke har avtalekompetanse fjernes. Dermed vil arbeidstilsynet kunne gi tillatelse etter dagens regler der de lokale parter ikke blir enige, men innenfor de samme materielle rammer som nå.

Forslag 2 utvider i tillegg Arbeidstilsynets kompetanse slik at tillatelse kan gis når det på grunn av lang avstand mellom hjem og arbeidssted er behov for en alternativ organisering av arbeidstiden. Dermed bortfaller kravet om at det må foreligge et sikkerhetsmessig behov en helhetlig regulering av arbeidstiden. Dessuten bortfaller kravet om at vakt- og omsorgsarbeid må være av passiv karakter. Bestemmelsen åpner dermed for å gi tillatelse til en mer en mer regulær gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.

Forslag 3 er det mest vidtgående og er utarbeidet i to alternativer.

Alternativ A åpner for en generell unntaksadgang, men hvor det ikke kan gis unntak fra enkelte bestemmelser. Unntaksadgangen vil således ikke omfatte definisjoner, krav til arbeidstidsordning og særlige rettigheter, arbeidsplan og arbeidstidens (gjennomsnittlige) lengde (§§ 10-1 til 10-4), overtid og oversikt over arbeidstiden. Grenser for arbeidstid i en enkelt uke opprettholdes.

Alternativ B åpner for å fravike 10-5 tredje ledd (grenser for arbeidstilsynets adgang til å tillate gjennomsnittsberegning), 10-6 åttende ledd (grensen for samlet arbeidstid), 10-8 første og annet ledd (daglig og ukentlig arbeidsfri), 10-9 (pauser) og 10-11 femte og sjette ledd (begrensning av daglig arbeidstid ved nattarbeid). Adgangen er begrenset til virksomheter hvor det er nødvendig å sikre kontinuitet i tjenesteyting og produksjon, der lang avstand mellom bolig og arbeidssted gjør at det er behov for en annen organisering av arbeidstiden,, og der det til regelmessig tilbakevendende tider oppstår et særlig arbeidspress. Det vil også være mulig å fravike bestemmelsene om daglig og ukentlig hvile i forbindelse med bytte av skift eller vaktperiode.

Overtid

Forslaget innebærer at kvoten for overtid økes fra 10 til 15 timer pr. uke, fra 25 til 30 timer pr. 4 uker. Årsgrensen på 200 timer økes ikke. Grensene for avtaler med tillitsvalgte foreslås økt fra 15 til 20 og 40 til 50 timer. Årsgrensen på 300 timer foreslås ikke endret. Arbeidstilsynets adgang til å gi tillatelse til økt overtid foreslås endret fra 20 til 25 timer i en enkelt uke.

Beredskapsvakter

Departementet foreslår å endre omregningsfaktoren fra 1/5 til 1/8.

Departementet peker på at 1/5 ble fastsatt ut fra at arbeidstakeren måtte oppholde seg i hjemmet, og at det siden 1977 har det skjedd en betydelig teknisk utvikling som gjør at mange vakter er blitt mindre belastende.

Søn- og helligdagsarbeid

Forslaget innebærer arbeid på søn- og helligdager som nå skal være tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig. Dessuten åpnes det for ar slikt arbeid kan utføres når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov.

Det skal fortsatt som hovedregel være fri annenhver søn- og helligdag. Det foreslås imidlertid at det skal kunne inngås avtale med arbeidstaker om gjennomsnittsberegning over 26 uker, men uten krav til hyppigheten av helgefri.

Utvidelse av adgangen til midlertidig ansettelse

Departementet presiserer at hovedregelen i norsk arbeidsliv fortsatt skal være fast ansettelse. Gjeldende arbeidsmiljølov § 14-9 åpner et stykke på vei for nødvendige midlertidig ansettelse, men virksomhetene kan ha behov for å foreta midlertidige ansettelser i situasjoner som i dag ikke er dekket. Det som nevnes er særlig nyetableringer, omstruktureringer eller andre tilfeller der det fremstår som usikkert hvorvidt det er grunnlag for varige ansettelser.

Det foreslås en generell adgang til midlertidig ansettelse i 9 eller 12 måneder (alternativer). Etter utløpet av perioden kan det ikke umiddelbart inngås ny avtale med samme arbeidstaker eller med en annen arbeidstaker for utførelse av de samme oppgavene (alternativer). Det foreslås en regel om at ny midlertidig ansettelse kan foretas etter nye 9 eller 12 måneder (alternativer).

Endringer i fireårsregelen – inkludere praksisarbeid, endre beregningsperiode

Den såkalte ”fireårsregelen” ble innført med arbeidsmiljøloven av 2005. Bestemmelsen innebærer at en arbeidstaker etter fire års sammenhengende midlertidig ansettelse i vikariat eller knyttet til arbeid av midlertidig karakter skal anses som fast ansatt med ordinært oppsigelsesvern. 

Det foreslås at retten til fast ansettelse skal utvides til også å omfattes praksisarbeid. Det vurderes videre å redusere fireårsopptjeningen til tre eller to år. Begrunnelsen for forslaget er å hindre misbruk av adgangen til midlertidig ansettelse.

Diverse endringer av pedagogisk eller avklarende karakter

Det foreslås at § 14-9 første ledd bokstav a forenkles i tråd med rettspraksis slik at uttrykket ”arbeidsoppgavene er av tidsbegrenset varighet” erstatter dagens avgrensning (”arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten…”).

Det foreslås også en presisering i § 14-9 femte ledd, nytt andre punktum at midlertidige ansettelser kan sies opp i avtaleperioden etter lovens oppsigelsesregler.

Vilkår for utleie fra bemanningsbyrå

Departementet har vurdert om adgangen til innleie fra bemanningsbyrå skal utvides tilsvarende som for midlertidig ansettelse slik at også innleie kan skje for 9 eller 12 måneder uten hinder av dagens begrensninger. Det foreslås videre at det for øvrig ikke foretas noen utvidelse av dagens adgang til innleie.

Forskrift om innleie fra bemanningsforetak

Bemanningsforetakene må i dag fastsette lønns- og arbeidsvilkår på bakgrunn av vilkårene hos den enkelte innleier. Departementet foreslår nå å ta i bruk hjemmelen til å gi en forskrift om at det i tariffavtale for bemanningsbyrå kan avtales unntak fra bestemmelsene om likebehandling forutsatt at det avtales kompenserende bestemmelser.

Kollektiv søksmålsrett

Etter dagens regel om kollektiv søksmålsrett kan fagforening som har medlemmer i innleievirksomheten reise søksmål i eget navn om lovligheten av innleieforhold. Denne søksmålsadgangen foreslås nå opphevet.

Endringer i arbeidsmiljølovens og allmenngjøringslovens regler om straff

Med bakgrunn i at arbeidslivskriminalitet synes å være et økende problem, foreslås det en rydding og skjerping i arbeidsmiljølovens regler om straff. Det foreslås også å innføre fengselsstraff knyttet til allmenngjøring, herunder til reglene om informasjons- og påseplikten. Se nærmere nedenfor

Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven om hvilke kapitler som skal omfattes av straff

I dag omfattes alle lovens kapitler med unntak av kap 14 og 15 av straffebestemmelsene. Departementet mener at straff bør begrenses til de viktigste kapitlene der straff er et egnet virkemiddel og hvor det erfaringsvis skjer en straffeforfølgning i dag, samt hvor det ikke er etablert andre mekanismer for prøving av lovbrudd. Det foreslås derfor å unnta kapittel 8 om informasjon og drøfting, kapittel 9 om kontroll og overvåking, kapittel 12 om permisjonsrettigheter, kapittel 13 om diskriminering og kapittel 16 om virksomhetsoverdragelse (i tillegg til dagens unntak).

Forslag til endringer i straffenivå

Det foreslås å heve strafferammen for arbeidsgiver fra dagens fengsel i tre måneder til ett år, og fra dagens to år ved skjerpende omstendigheter til tre år. Forslaget er ment å gi bestemmelsen en klarere preventiv karakter samt å gi prosessuelle konsekvenser med hensyn til tvangsmidler (pågripelse/fengsling som forutsetter en strafferamme på mer enn 6 måneder, ransaking som forutsetter frihetsstraff) og foreldelse (fem år ved strafferamme på mer enn ett år).

Fengselsstraff knyttet til allmenngjøring

Det foreslås å innføre fengselsstraff i allmenngjøringsloven, ikke bare vedrørende etterlevelse allmenngjøringsvedtak, men også for brudd oppdragsgivers informasjons- og  påseplikt.

Aldersgrenser

Det foreslås flere ulike alternativer (med kombinasjoner av disse) for heving av dagens aldersgrense for oppsigelse ved 70 år og for adgangen til å fastsette lavere aldersgrense i den enkelte virksomhet:

Gjeldende regler

Alternativ 1/1

Alternativ 1/2a/3a

Alternativ 1/2b/3b

Alternativ 4

Alminnelig aldersgrense oppsigelsesvern = 70 år

70/72/75

70/72/75

70/72/75

Videreføre gjeldende regel

Bedriftsfastsatt lavere enn 70 år (i praksis 67 år)

Fastsatt ensidig av arbeidsgiver

Fjerne adgangen til bedriftsfastsatt grense

Beholde adgangen til bedriftsfastsatt, men ikke lavere enn 70.

Fastsettes av arbeidsgiver, skriftlighetskrav over for arbeidstakerne.

Beholde adgangen til bedriftsfastsatt, men ikke lavere enn 70.

Fastsettes ved tariffavtale

Videreføre gjeldende regel