spekter.no>Hva skjer med pensjon?

Spekter mener at siktemålet med fremtidige endringer i tjenestepensjonsordningene må være å sikre større grad av mobilitet i arbeidslivet - også mellom privat og offentlig sektor. Dette innebærer at pensjonsløsningene må utvikles på en måte som understøtter dette.

Stoltenberg-regjeringen benyttet et av sine siste statsråd til å foreslå ny tjenestepensjon for privat sektor (hybridpensjon) og ny uførepensjon for offentlig sektor. Hva gjenstår av nødvendige endringer i pensjonsordningene?

Nytt tjenestepensjonsprodukt for privat sektor (hybridpensjon)

Den avtroppende regjeringen har fremmet forslag om et nytt tjenestepensjonsprodukt for privat sektor. Dersom Stortinget behandler dette i høst vil produktet kunne tas i bruk fra 1. januar 2014.

Det nye pensjonsproduktet er en mellomløsning mellom dagens innskuddspensjon, der arbeidstaker har avkastningsrisikoen og foretakspensjon der avkastningsrisikoen ligger på arbeidsgiver. Lovforslaget legger opp til stor grad av fleksibilitet med hensyn til både oppsparing og risiko.

Regjeringen foreslår at dagens pensjonsordninger videreføres. Dette blir derfor et tilleggsprodukt ut over dagens innskuddspensjon og ytelsespensjon (foretakspensjon). Banklovkommisjonen har imidlertid fått i oppdrag å utrede om det fortsatt skal være et ytelsespensjonsprodukt i privat sektor.  Departementet uttaler derfor at de vil vurdere en eventuell avvikling av ytelsesordningene på nytt når Banklovkommisjonen har vurdert dette.

Forslaget til maksimale sparesatser i den nye tjenestepensjonsordningen ligger vesentlig høyere enn dagens maksimalsatser for innskuddspensjon. Maksimalsatsene er 7 % opp til 7,1 G og 25,1 % for lønn mellom 7,1 G og 12 G.

Det er ikke foreslått heving av maksimalsatsene i innskuddspensjon nå, men dette vil bli vurdert parallelt med behandlingen av lovforslaget i Stortinget. Innskuddspensjonssatsene er fastsatt i forskrift og trenger ingen lovmessig behandling.

I den videre behandlingen på Stortinget vil Spekter bl.a. fokusere på:

  • Ytelsespensjon er et produkt som bør avvikles da det ikke stimulerer til arbeidslinjen, noe som er et helt sentralt fundament i pensjonsreformen
  • Det er viktig med rask behandling for å få det nye pensjonsproduktet på plass fra 1. januar 2014
  • De maksimale sparesatsene i innskuddspensjonsordningene forutsettes økt tilsvarende og med virkning fra 1. januar 2014
  • Kostnadene for å administrere pensjonsordningen må ikke inkluderes i de maksimale sparesatsene
  • Premien må beregnes på en mest mulig kjønnsnøytral måte

Ny uførepensjon for offentlig sektor

Stortinget har også vedtatt ny uføretrygd i folketrygden med virkning fra 1. januar 2015. Denne endringen gjør at den uførepensjonen som er en del av tjenestepensjonsordningen også må endres. Stoltenberg-regjeringen har derfor fremmet forslag til ny uførepensjon for offentlig sektor. Det er ventet at den nye regjeringen langt på vei vil slutte seg til dette forslaget. Spekter mener endringene som signaliseres er helt nødvendige.

I den videre behandlingen på Stortinget vil Spekter bl.a. fokusere på:

  • Spekter er generelt opptatt av at uførepensjonsordningene i offentlig og privat sektor blir mest mulig like
  • Ytelsesnivåene er etter vår mening for høye og stimulerer ikke tilstrekkelig til arbeidslinjen
  • Ordningen med barnetillegg bør avvikles
  • Det er viktig å sette en nedre grense for uførhet og vi er enig i at denne settes til 20 % forutsatt at dette også blir gjeldende i privat sektors uførepensjonsordning

Den nye regjeringen har i sin politiske plattform uttalt at de vil se på barnetillegget i uførepensjonen. De uttaler også at uføre som går over på alderspensjon (når de fyller 67 år) skal få en levealdersjustert alderspensjon på linje med de som er yrkesaktive.

Hva  gjenstår?

Det viktigste er å få på plass en ny alderspensjon for offentlig sektor som fullt ut er tilpasset intensjonene i pensjonsreformen. I lønnsoppgjøret i 2009 var dette tema. Det man fikk på plass da, var levealdersjustering og nye prinsipper for regulering av pensjoner under utbetaling. Fortsatt gjenstår en grundig gjennomgang av alle særaldersgrenser. Dette har den nye regjeringen varslet at vil komme. Vi bør også få på plass en ny alderspensjon der dagens bruttogaranterte ytelse avvikles og erstattes av et system der det spares opp pensjonskapital for den enkelte som grunnlag for fremtidig pensjon.

For privat sektor kommer det snart en ny utredning fra Banklovkommisjonen om fremtidig uførepensjon. Videre skal kommisjonen utrede om det er mulig og ønskelig å fortsatt ha en ytelsespensjonsordning i privat sektor. En samlet arbeidsgiverside ønsker denne avviklet.

Organiserte bedrifter i privat sektor har i dag også en tilleggspensjon (AFP ordningen) som uorganiserte bedrifter ikke har. Denne forskjellen må etter Spekters oppfatning fjernes. Enten må ordningen allmenngjøres gjennom folketrygden eller gjennom lov om obligatorisk tjenestepensjon. Samtidig er det viktig at private bedrifter fortsatt har et stort handlingsrom ved vurdering av hvor kostnadskrevende pensjonsløsninger de skal ha, slik at disse kan tilpasses bedriftenes økonomi.