De aller største utfordringene i årene fremover, er at det blir en stadig større andel eldre i befolkningen. Hvert døgn øker den forventede levealderen med 5 timer, og ett av tre barn som fødes i Norge i 2015, kan regne med å bli over 100 år.

- I 1950 var det sju yrkesaktive bak hver pensjonist, mens det i 2060 vil være bare 1,7. Derfor må vi lete etter innovasjoner og kompetansen må endre seg. Vi må jobbe mer, og vi må jobbe smartere for å sikre Norge nok produktiv arbeidskraft, sa Bratten.

Nødvendig med oppgavedeling

Bratten understreket at oppgaver kan og må fordeles annerledes, både mellom yrkesgrupper, mellom tjenestenivåer og mellom ulike helseaktører.  

- Det er armod nok til alle, det er ingen grunn til å hegne om oppgaver som kan overlates til andre. Mer oppgavedeling må vurderes. Hvorfor kan en helsesøster skrive ut P-piller til unge jenter, mens en farmasøyt ikke kan forskrive medisin mot øyekatarr til et barnehagebarn, spurte Bratten. 

Hun var positiv til at det i legemiddelmeldingen er foreslått blant annet å utvide apotekenes og farmasøytenes rolle.

- Ved å bruke apotek og farmasøyter mer inn i helse- og omsorgstjenesten, kan legene avlastes, samtidig som det kan bidra til å hjelpe pasientene med riktig medisinbruk. Mer teamarbeid og evne til å dele oppgaver blir stadig viktigere, sa Bratten.

På Oslo Universitetssykehus ble det nedsatt et prosjekt der farmasøyt i samarbeid med andre helsepersonellgrupper har ansvar for å sikre kvaliteten på pasientenes legemiddellister – helt i tråd med legemiddelmeldingen

I regi av St. Olavs hospital i Trondheim, er det gjennomført forsøk der farmasøyter ansatt i spesialisthelsetjenesten, med korte besøk på fastlegekontorene bidrar til at fastlegene enklere kan holde seg oppdatert på nye legemidler.

- Det er positivt at det i Legemiddelmeldingen foreslås å innføre en slik ordning på landsbasis, mente Bratten.

Prioriteringer er avgjørende

Bratten understreket at det har skjedd en betydelig endring i pasientenes rolle de siste årene. Det skrives ut stadig flere juridiske pasientrettigheter, og pasientene har i tråd med politiske føringer fått mer makt. Samtidig har pasientenes kunnskapsnivå økt. Det samme har forventningene til hva den offentlige helsetjenesten skal tilby.

- Med tanke på at det ikke finnes ubegrensede ressurser – hverken økonomisk eller når det gjelder tilgangen på arbeidskraft til helsesektoren – blir prioriteringsdebattene stadig viktigere, mente Bratten.

Verdens beste helsevesen

Hun viste videre til at Norge er i verdenstoppen både når det gjelder levekår og helsevesen. Det brukes en høy andel ressurser på pleie og omsorg per innbygger og vi har verdens nest høyeste legedekning. Den forventede levealderen er høy, og spedbarnsdødeligheten er lav.

-Det er åpenbart gjort mye riktig her til lands. Samtidig er det ikke tvil om at politikerne har ambisjoner om å gjøre en av verdens beste helsetjenester enda bedre. Ulike stortingsmeldinger, utredninger og planer bygger alle opp rundt en klar ambisjon om å videreutvikle helsetjenesten til det aller beste for pasientene, sa Bratten.