Hva skjer med arbeidstidsbestemmelsene?
Regjeringen har foreslått endringer i arbeidstidsbestemmelsene som har avstedkommet en opphetet debatt om arbeidstid i høst. Dette selv om de endringene som foreslås er moderate, og yttergrensene for arbeidstid og overtid pr år ikke foreslås endret. Det som foreslås er stort sett justeringer i hvilke aktører som kan bestemme hva om arbeidstidens lengde og plassering.
Det er positivt at regjeringen nå starter arbeidet med å tilpasse arbeidstidsbestemmelsene til dagens og fremtidens arbeidsliv. De fleste endringene innebærer at det blir større mulighet til å etablere arbeidstidsordninger i den enkelte virksomhet og med den enkelte arbeidstaker. Regjeringen foreslår for eksempel at man kan avtale 10 timer arbeid pr dag med den enkelte ansatte. I dag må det avtales med en lokal tillitsvalgt. I tillegg foreslår regjeringen at en lokal tillitsvalgt kan godkjenne en 12 timers vakt, noe som i dag må godkjennes av Arbeidstilsynet.
Vetoretten videreføres
I høringssvaret påpeker Spekter at selv om det foreslås justeringer i hvordan arbeidstiden kan fordeles, vil lovens system for etablering av arbeidsplaner videreføres. Dermed har tillitsvalgte fortsatt vetorett ved oppsett av arbeidsplaner hvor det er nødvendig med avtaler om for eksempel gjennomsnittsberegning.
Selv om endringene er et skritt i riktig retning, er det altså ikke tilstrekkelig så lenge tillitsvalgtes vetorett består. Arbeidsgiver - som er ansvarlig for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø – har dermed ikke myndighet over det viktigste virkemidlet for å ivareta lovens krav, nemlig arbeidstidsbestemmelsene. Det er svært uheldig.
Spekter har i høringssvaret vedlagt en skisse til hvordan loven kan utvikles for å ivareta dette hensynet, slik at arbeidsgiver får siste ord når arbeidsplaner skal settes opp.
Unyansert henvisning til forskning provoserer
I debatten som har pågått i høst har særlig Arbeidstilsynet og enkelte fagforeninger advart kraftig mot de endringene som foreslås, og vist til forskning på området. Det er blant annet henvist til en kunnskapsrapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), hvor sammenhengen mellom arbeidstidsordninger og helse er omtalt.
Det sies imidlertid lite om at rapporten stort sett omtaler forskning fra land som Sør-Korea, Japan og USA, land med et helt annet arbeidsliv enn Norge. Mye av forskningen er knyttet til arbeidstidsordninger hvor det jobbes mer enn 40 timer i uka, til dels også langt over. Her i landet arbeider menn i snitt om lag 34 timer og kvinner 30 timer i uken inkludert overtid, Vi har svært gode vernebestemmelser og et godt utbygd verneapparat. Etter Spekters syn må dette tas med i betraktningen når forskning brukes som argumentasjon i den politiske debatten.
Arbeidstilsynet undergraver arbeidsgivers ansvar
Arbeidstilsynet har i sitt høringssvar også hevdet at det er fare for at virksomhetens behov for inntjening kan komme foran forsvarligheten av arbeidstidsordninger. De omtaler helsesektoren særskilt, hvor de mener det ”ikke er uvanlig at begge parter lar hensynet til budsjettrammer gå foran hensynet til helse og sikkerhet”
Spekter har reagert kraftig på dette. Det er alvorlige påstander som undergraver arbeidsgivers ansvar i virksomheten. Det er arbeidsgiver som har ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø – det er sågar et strafferettslig ansvar. I tillegg undergrader det den tillitsvalgtes rolle, som også er en bidragsyter i arbeidstidsordningene.
Det er svært mange kompetente HMS-aktører i virksomhetene, både verneombud, tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalg. I tillegg finnes varslingssystemer som kan benyttes, og ikke minst er tilsynene stadig til stede. Alle disse systemene er etablert for nettopp at man skal ha lokal frihet til å lage gode ordninger.
Spekter vil nå arbeide videre inn mot det regjeringsoppnevnte Arbeidstidsutvalget om disse spørsmålene, med særlig fokus på å tydeliggjøre hvorfor driften av samfunnskritiske virksomheter ikke kan baseres på godkjenning fra tillitsvalgte.