Wikdahl er fornøyd med at kommisjonen deler Spekters oppfatning om at mer hensiktsmessige løsninger knyttet til arbeidstid, pensjon og utdanning er avgjørende for produktivitetsvekst. Hun mener kommisjonens vurderinger og anbefalinger om offentlig eierskap, utvikling og effektivisering av offentlig sektor og lederes handlingsrom og gjennomføringskraft er også høyst relevante. 

- Kommisjonen påpeker at produktivitetsvekst avhenger av at lederne har incentiver som fremmer effektivitet, og at de med får tilstrekkelig med handlingsrom. Dette gjelder ikke minst i offentlig sektor. Derfor er vi tilfreds med at kommisjonen skal se særlig på produktivitet i offentlig sektor i neste fase arbeidet. Vi har forventninger til at virksomhetsperspektivet da blir grundig belyst, sier Wikdahl.

Konkurranseevnen må styrkes

De siste 10 årene har vi sett en markert svekkelse av norsk konkurranseevne. Dette skyldes blant annet en sterkere reallønnsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere.

Dette synet støttes av Produktivitetskommisjonen, som særlig har vært opptatt av at et slik høyt lønnsnivå kan gjøre det vanskelig å få til den omstilling som er nødvendig for å stryke produktiviteten.

- Lønnsveksten har avtatt noe de siste årene, men er fortsatt betydelig høyere enn hos våre konkurrenter. Det norske lønnsnivået er også svært høyt sammenlignet med andre land, sier Wikdahl.

Hun poengterer at Spekter har tro på at de anbefalinger som ble gitt i Holden III-utvalget.

- En demping av lønnsveksten og tydeligere formidling av rammen for lønnsoppgjørene, kan bidra til å få lønnsveksten på et mer riktig nivå i forhold til våre handelspartnere. Dette er fulgt opp av partene i de siste lønnsoppgjørene, og det vil være viktig med disiplin også i kommende lønnsoppgjør, sier Wikdahl.

Jakt på produktivitetshindre

Produktivitetskommisjonen har for øvrig identifisert en rekke områder og forhold av betydning for fortsatt produktivitetsvekst. Blant annet mener kommisjonen at sammenhengen mellom urbanisering og produktivitet har vært undervurdert i politiske beslutningsprosesser. Samferdselssektoren er spesielt nevnt. Kommisjonen mener at beslutningsstrukturen i samferdselssektoren må endres. Helhetlig samfunnshensyn bør tillegges større vekt ved valg av prosjekter, og man må unngå at prosjekter velges ut fra interessen til enkeltaktører.

Videre har kommisjonen vært tydelig på at konkurranse er drivkraft for produktivitet. Kommisjonen tar til orde for en mer systematisk gjennomgang av konkurransesituasjonen i Norge. Både reguleringer som virker begrensende på konkurransen, og konkurransebegrensninger som oppstår av andre årsaker bør vurderes.

Den norske modellen må utvikles

Produktivitetskommisjonen fremhever at Norge hittil har lykkes godt med å omstille økonomien til skiftende omstendigheter. Både kommisjonens eksperter og politikere har understreket at norsk økonomi må gå fra særstilling til omstilling. En undersøkelse Opinion gjennomførte for Spekter tidligere i år, viser at også befolkningen er enig i at omstillinger er veien å gå for å sikre fortsatt verdiskaping.

Spekter mener den norske samfunnsmodellen, med blant annet høy sysselsetting, høy fleksibilitet i næringsstrukturene, universelle velferdsgoder og sterkt trepartssamarbeid, har vist seg å være bærekraftig over tid. Modellen har langt på vei har vært avgjørende for at vi har hatt nok arbeidskraft til både privat og offentlig sektor, og den har ikke minst bidratt til nødvendig omstilling.

-Vi må sørge for å bevare de trekkene som har gitt modellen gjennomslagskraft. En høy organisasjonsgrad både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er vesentlig. Derfor er det bekymringsfullt når nye bedrifter i de såkalt nye markedene synes å ha mindre interesse for å organisere seg, og at organisasjonsgraden blant yngre arbeidstakere ser ut til avta, sier Wikdahl.

Hun mener partene i arbeidslivet har en jobb å gjøre med å kommunisere at høy organisering er en fordel for utviklingen av samfunnet vårt.

-Skal den norske modellen bevares og videreutvikles for fremtidens mer mangfoldige befolkning, må vi også finne tiltak som gir mer individuelt tilpassede løsninger. Dette må vi klare innenfor rammen av de brede, kollektive ordninger som preger samfunnet vårt, sier Wikdahl.

Tre sentrale fokusområder

Kommisjonen skal i neste fase se særlig på følgende områder:

Teknologi, utvikling og innovasjon
Kommisjonen vil legge særlig vekt på sammenheng og samspill mellom det som skjer i utdanning- og forskningssystemet og i det private næringsliv. Hvordan kan virkemiddelapparatet støttet opp om bedre og mer relevante utdanning- og forskningsmiljøer og bedre kopling mellom akademia og næringsliv?

Bedre bruk av arbeidskraftsressursene
Kommisjonen er særlig opptatt av den høye andelen av befolkningen som står utenfor arbeidsmarkedet. Til tross for innsatsen innenfor arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv, mottar en kvart million flere nordmenn uføretrygd, arbeidsavklarings‐, rehabiliterings‐ og/eller sykepenger i dag enn for 15 år siden. Det utfordrer velferdsordningene kraftig.

Tiltak for å øke produktiviteten i offentlig sektor
Kommisjonen poengterer at mange og komplekse mål kombinert med detaljerte rapporteringskrav gjør det vanskelig å drive effektivt. For å bedre den statlige styringen, må man se på de politiske prosessene som leder til at statlige virksomheter i dag er undergitt mange og komplekse mål. I tillegg viser kommisjonen til at økt og bedre bruk av teknologi er avgjørende for økt produktivitet i offentlig sektor. En gjennomgang av disse områder kan gi grunnlag for å forme en samlet strategi for økt produktivitet i offentlig sektor.

Les hele Spekters høringssvar her: