spekter.no>Stopper veksten i norsk økonomi nå opp?
Foto: Scanpix
Foto: Scanpix

Betyr den siste tids medieoppslag om manglende investeringsvilje i norske bedrifter, økende arbeidsledighet og fallende hytte- og boligpriser at veksten i norsk økonomi nå stopper opp?

Av sjeføkonom Stein Gjerding, Spekter

Dersom man bare ser seg blind på de tabloide medievinklingene, kan man få inntrykk av at vi står foran en bråbrems. Ser man derimot litt grundigere på tallene, er det ikke grunn til å bli alt for pessimistisk. Det er nemlig mye som tyder på fortsatt vekst i norsk økonomi og fortsatt høy sysselsetting og lav ledighet.

Samtidig er det viktig å ta slike signaler alvorlig. Norsk økonomi har lenge vært sterkt preget av at vi har hatt maksimalt hell i vårt bytteforhold med andre land. Prisene på det vi eksporter har vært økende, samtidig som prisene på det vi importerer har vært fallende. Vi kan ikke forvente at dette heldige bytteforholdet vil prege vår økonomi i all fremtid.

Det er grunn til å ta på alvor at norske industriledere nå er mer pessimistiske for fremtiden enn for ett år siden og mindre villige til å ta investeringer. Samtidig må vi ikke glemme at pessimistene som kjent bidrar lite til økonomisk vekst. Det som først og fremst vil være avgjørende for norsk økonomi er utviklingen i landene rundt oss. Selv om økonomien i de viktigste landene går i riktig retning, er veksten fortsatt svak og lite skal til før veksten stopper opp. Resultatet av dette kan blant annet være en fallende oljepris, noe som raskt vil bremse opp veksten i Norge.

Imidlertid var årets lønnsoppgjør et skritt i riktig retning. I Statsbudsjettet for 2013 anslo Regjeringen lønnsveksten i år til 4 prosent. De fleste av prognosemiljøene lå enda høyere, og for eksempel Norges Bank hadde et anslag på 4 ¼ prosent. Heldigvis slo ikke disse anslagene til. Alt tyder nå på at årets lønnsoppgjør blir vesentlig lavere og om lag 3 ½ prosent både nasjonalt og i mange av Spekters virksomheter. Dette skyldes at partene i frontfaget først tok ansvar og reduserte det sentrale tillegget i år til det laveste på 10 år, og at partene i de etterfølgende lønnsoppgjørene stort sett fulgte opp dette i de videre forhandlinger.

Samtidig må det erkjennes at selv en lønnsvekst på 3 ½ prosent ligger over våre handelspartneres forventede lønnsvekst i år. Vi har altså fått redusert lønnsveksten, men ikke nok til å forhindre at vår konkurranseevne også i år blir svekket yterligere. Så vi skal kanskje ikke glede oss for mye, selv om årets lønnsoppgjør har vært et lite skritt i riktig retning. Vi får håpe Statistisk Sentralbyrå får rett når de valgte å publisere sine siste tall for norsk økonomi under overskriften Pause i konjunkturoppgangen. Det gir signaler om at i hvert fall økonomene i SSB ser lysere på utviklingen i et lengre perspektiv.Så er det vel slik at det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden. Det som vil være viktig fremover er at vi i Norge følger nøye med og evner å føre en finans-, penge- og inntektspolitikk som gjør oss i stand til å sikre økonomisk verdiskapning og velferdstjenester i verdensklasse også i fremtiden.