spekter.no>Holdenutvalget – hva nå?

"Norsk økonomi er mer og mer oljesmurt, men det kommer ikke til å vare evig. På tross av at vi har over svimlende fem tusen milliarder kroner i oljefondet, må vi forberede oss på en annen hverdag etter hvert. Det krever at vi tar de rette beslutningene i tide, og vi bør starte nå", skriver Anne-Kari Bratten i Ukeavisen Ledelse

Av Anne-Kari Bratten, adm. direktør i Spekter

I desember la det såkalte Holden III-utvalget frem sin rapport om lønnsdannelsen og utviklingen i norsk økonomi. Det har neppe vært utvalgets ambisjon at NOU-en skulle bli en kioskvelter, og den kvalifiserer nok ikke til pris i kategorien «lettlest lektyre».

Selv om Holdenutvalgets rapport nok appellerer mest til de av oss som tilhører den harde kjerne av tariffnerdemenigheten, må den ikke forbli i menigheten. Alvoret i konklusjonene fortjener nemlig stor oppmerksomhet. Utvalget slår tydelig fast at dersom vi ikke tar grep for å dempe lønnsveksten, kan både arbeidsplasser, levestandard og velferd stå i fare på sikt. I dette innlegget vil jeg derfor heise opp noen av de viktigste punktene i Holden-utvalget rapport.

Føre var!

Det er grunn til å være stolt av trepartssamarbeidet. Solidaritetsalternativet på 80- og 90-tallet, trepartssamarbeidet om pensjonsreformen og IA-avtalen viser at partene og myndighetene her til lands har evnet å ta tak i viktige problemstillinger og treffe tiltak før problemene ble for store.  Holdenutvalgets rapport er nok et eksempel på at partene evner å samarbeide for å komme frem til enstemmige konklusjoner og anbefalinger for å unngå å komme opp i enda mer krevende situasjoner på et senere tidspunkt. Som ansvarlige og fremtidsrettede parter, må vi derfor bidra til å anvende Holdenutvalgets anbefalinger for å dempe lønnsveksten.

Demp lønnsveksten!

Norsk økonomi er mer og mer oljesmurt, men det kommer ikke til å vare evig. På tross av at vi har over svimlende fem tusen milliarder kroner i oljefondet, må vi forberede oss på en annen hverdag etter hvert. Det krever at vi tar de rette beslutningene i tide, og vi bør starte nå. Først og fremst innebærer det å legge til rette for at andre virksomheter enn oljesektoren kan produsere lønnsomme og konkurransedyktige varer og tjenester i et internasjonalt marked.

Norske arbeidstakere tjener i snitt 70 prosent mer enn likesinnede hos våre nærmeste handelspartnere. Forskjellen er økende.  I 2013 var lønnsveksten i Norge om lag 3,5 prosent, mens de vi handler mest med hadde en lønnsvekst på om lag 2,5 prosent.

Veksten og produktiviteten i oljesektoren har drevet lønnsutviklingen i andre sektorer. I så måte er Holdenutvalgets rapport et viktig bidrag til realitetsorienteringen. Reallønnsveksten kan åpenbart ikke fortsette slik den har gjort de siste årene. Holdenutvalget er tydelig på at jobb nr 1 er å sikre at norsk lønnsvekst ikke er høyere enn hos våre handelspartnere. Allerede nå ser vi dessverre at det fremmes forventninger som om dette rådet er glemt.

En lønnsvekst på linje med våre nære handelspartnere vil bidra til å bedre konkurranseevnen og verdiskapningen i konkurranseutsatt sektor. Det vil gi tryggere grunnlag for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet framover. Dette er et ansvar vi må ta i alle sektorer. Årets lønnsoppgjør blir første lakmustest på om vi klarer å omsette utvalgsanbefalingene til praksis.

Norsk Industri og Fellesforbundet må ta ansvar!

Holdenutvalget har lagt frontfagsmodellen til grunn. Frontfagsmodellen innebærer at den lønnsrammen som blir avtalt for konkurranseutsatt sektor, skal være normgivende også i andre sektorer. Mange har kritisert dette fordi de lokale forhandlingene som skjer i industrien på høsten ikke nødvendigvis avspeiles i rammen som blir gitt på våren, og at dette har bidratt til at rammen har blitt tolket i lys av hva resultatet i frontfaget ble året før. Holdenutvalget er imidlertid tydelige på at det fortsatt er den samlede lønnsveksten i industrien, både blant arbeidere og funksjonærer, som skal være normgivende. Partene i frontfaget har derfor fått et tydeligere ansvar for å legge lista for lønnsutviklingen i Norge. Det er en tillit de må forvalte godt! Holdenutvalget har også forutsatt at NHO i samråd med LO kommuniserer rammen tydelig . Dette er et av Holdenutvalgets forslag for å styrke frontfaget og frontfagsaktørenes legitimitet.

Hvert oppgjør sine prioriteringer!

Selv om Holdenutvalget slår ring rundt frontfaget, er det ikke dermed sagt at det som avtales i industrien skal blåkopieres til andre sektorer. Utvalget slår nemlig fast at frontfagets oppgave dreier seg om å forhandle og kommunisere et rammeresultat fra sine egne forhandlinger. Ingen profil, prioriteringer eller andre reguleringer i frontfagsresultatet skal kunne overføres til andre områder med frontfagslogikken som begrunnelse. Partene i det enkelte forhandlingsområde skal ha et tydelig ansvar for å gjøre sine egne prioriteringer innenfor rammen. Føringer og prioriteringer som importeres fra andre sektorer bidrar til å gjøre handlingsrommet mindre og forhandlingene mer krevende. Utvalget understreker gang på gang at det må legges mer fokus på prioriteringsutfordringene, og nødvendigheten av forståelse for prioriteringer mellom ansattegrupper. Et lavlønnstillegg i industrien, innebærer med andre ord ikke at den samme prioriteringen er løsningen for hele offentlig sektor.

Ramma må reflektere fremtidsutsiktene!

Holdenutvalget er tydelig på at lønnsoppgjørene på 2000-tallet i for liten grad har reflektert fremtidsutsiktene for de internasjonalt konkurranseutsatte bedriftene.  Rammen har i for stor grad blitt satt sammen på grunnlag av forutsetninger om at historien om for eksempel lønnsglidning de siste årene vil gjenta seg. Holdenutvalget forutsetter at Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) skal innhente informasjon, prognoser og analyser om fremtidsutsiktene for de internasjonalt konkurranseeksponerte bedriftene. Det er ikke meningen at TBU skal lage sine egne prognoser, men utvalget skal innhente fakta og analyser om de fremtidsutsiktene som frontfagsbedriftene selv legger til grunn for sine lokale forhandlinger. Dette skal bidra til at alle beslutningstakere i alle sektorer får en mest mulig sammenfallende oppfatning av virkeligheten.

Bruk samme kalkulator!

TBU har i over 45 år sørget for tallmateriale til lønnsforhandlingene.  Holdenutvalget anbefaler at TBU skal få ha et særskilt ansvar for å supplere fakta om lønnsutviklingen med fakta om utviklingen i lønnskostnader. Dette skal bidra til at vi i fremtiden unngår lønnssammenligninger mellom for eksempel privat og offentlig sektor som utelukkende bygger på utdanningenes lengde, som etablerer lønnsspiraler og begrunner streiker. Det skal i tillegg bidra til at det blir større oppmerksomhet om hvilken effekt et lønnstillegg har for virksomhetens resultat.

Selv om frontfaget gir en sterk føring på rammen, understreker Holdenutvalget  at det må bli en tydelig sammenheng mellom reallønnsvekst og produktivitetsvekst i alle sektorer. Forventninger som bygger på mer eller mindre relevante sammenligninger av lønnsnivåer, må erstattes med forhandlinger om hva som kan forbedre produktiviteten og de utfordringene de enkelte virksomheter har i sine arbeidsmarkeder der de er.

Holdenutvalget representerer noe av det beste i den norske modellen. Alle de store partene i arbeidslivet har gjennom arbeid over et helt år kommet frem til enighet om hva som er utfordringene i lønnsdannelsen og hva som skal til for å sikre konkurranseevnen slik at vi også i fremtiden kan ha en sterk privat sektor og verdens beste velferdssamfunn.

Innlegget står på trykk i Ukeavisen Ledelse 7. februar 2014