spekter.no>-Slutt med svermeriene
  • Administrerende direktør Anne-Kari Bratten på Spekters Arbeidslivskonferanse 2015 (foto: Thomas T. Kleiven)
    Administrerende direktør Anne-Kari Bratten på Spekters Arbeidslivskonferanse 2015 (foto: Thomas T. Kleiven)
  • Robert Rognli, rektor ved Thor Heyerdahl VGS (foto: Thomas T. Kleiven)
    Robert Rognli, rektor ved Thor Heyerdahl VGS (foto: Thomas T. Kleiven)
  • Trond Giske og Torbjørn Røe Isaksen i frisk debatt på Spekters Arbeidslivskonferanse 2015 (foto: Thomas T. Kleiven)
    Trond Giske og Torbjørn Røe Isaksen i frisk debatt på Spekters Arbeidslivskonferanse 2015 (foto: Thomas T. Kleiven)
  • Ola Magnussen Rydje, Tankesmien Agenda (foto: Thomas T. Kleiven)
    Ola Magnussen Rydje, Tankesmien Agenda (foto: Thomas T. Kleiven)
  • Doktogradsstipendiat ved UiO, Sunniva Rose (foto: Thomas T. Kleiven)
    Doktogradsstipendiat ved UiO, Sunniva Rose (foto: Thomas T. Kleiven)

-Det må bli slutt på svermeriene rundt at kortere arbeidsdager og mer valgfrihet rundt arbeidslivstilknytning og utdanning skal være saliggjørende for samfunnet. Vi trenger økonomisk vekst, da må flest mulig jobbe mest mulig gjennom hele voksenlivet, sa administrerende direktør Anne-Kari Bratten på Spekters arbeidslivskonferanse.

-Heltid må være hovedregelen i norsk arbeidsliv, det er ingen grunn til at friske og arbeidsføre folk skal ha fri på fredag. Vi må øke produktiviteten, og vi trenger mye arbeidskraft fremover for å opprettholde velferdsstaten. 6-timersdag for alle og mye deltid er ikke forenelig med dette, mente Bratten.

Hun tok også et oppgjør med mantraene om at ungdom bør velge utdanning kun ut fra egne interesser, uten tanke på hva samfunnet trenger.

- Innsatsen for å veilede ungdommen inn i utdanninger samfunnet trenger må intensiveres. Det er begrenset hvor mange vi trenger med bachelor i låtskriving eller «sports management. Samtidig er det heller ikke slik at man trenger ingeniørutdannelse for å kjøre brøytebil, sa Bratten.

Anne-Kari Bratten fikk støtte fra rektor Robert Rognli ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik, som sa at det er for mange foreldre som mener at studiespesialisering er det beste valget for barna deres.

 - Det er ikke slik at alle bør få bli akkurat det de vil, sa Rognli. - Blant våre elever får 93 % plass på førstevalget. Det er ikke helt bra. Det er et for høyt tall.

Kompetanse må utvikles hele livet

 - Vi har høy ressursinnsats i norsk skole – nesten i toppen, justert for både skolestørrelse, lønnsnivå og mere – men resultatene er midt på treet. Det er avgjørende med den nye lærerutdanningen, og kompetansekravene som vi innfører i skolen, sa Isaksen.

- Vi må ha bedre politikk og programmer for å utvikle voksne menneskers kompetanse. Det gjelder alt fra innvandrere som trenger å lære mer norsk, til folk som allerede er i jobb, men trenger å lære seg nye maskiner for å beholde jobben, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

De fleste jobber krever utdanning

Nestleder i Arbeiderpartiet Trond Giske påpekte at det er svært få jobber igjen som ikke trenger fagbrev eller høyere utdanning. ­ -Det er derfor det kommer inn 500 søknader til en jobb på Kiwi, og derfor er det dramatisk at en av fire på videregående ikke fullfører med fagbrev, sa Giske.

-Vi må slutte å lure yrkesfagelever uten forutsetninger til å ta påbygning studieforberedende. Det må settes krav til hvem som skal få begynne på det. Åtti prosent stryker, av dem som i dag velger studieforberedende, og har tre i karakter fra fellesfagene i 1. og 2. klasse.

Grunnleggende realfagskompetanse er viktig

Doktorgradsstipendiat i kjernefysikk ved UiO Sunniva Rose, minnet om at alle trenger grunnleggende kunnskap om statistikk, matematikk, naturvitenskaplig kunnskap og logisk trening.

-Hvis man ikke har kunnskap til å forvalte all informasjon vi har tilgang til i dag, kan man gjøre uheldige valg. Har man ikke kunnskap, er det krevende å stille de rette spørsmålene, sa Rose.

Robotene kommer!

Ola Magnussen Rydje fra Tankesmien Agenda sa at perspektivmeldingens dystopier for norsk arbeidsliv kan unngås ved å gjøre gode valg.

-Robotene kommer, og det er bra, sa Rydje. -Tunge, manuelle arbeidsoppgaver som sliter ut dagens arbeidstakere, vil forsvinne. Men teknologien vil også erstatte høyt utdannede og kvalifiserte arbeidstakere, både innen kreftdiagnostikk og telling av tabletter. Er vi klar for det?

-Utdanner vi rett? Da tenker jeg ikke på antallet innen ulike yrkesgrupper, men generell kompetanse som vil være etterspurt i framtiden, sa Rydje videre. -Ting som roboter ikke er flinke til vil være etterspurt. Særlig viktig er relasjonell kompetanse, evne til å håndtere kaos og usikkerhet, evne til kritisk tolkning av statistikk og kompetanse innen vitenskapsteoretisk tenkning.

Anne-Kari Bratten

Trond Giske og Torbjørn Røe Isaksen

Torbjørn Røe Isaksen

Trond Giske

Sunniva Rose

Ola M. Rydje