spekter.no>Spekter mener>Sekstimers svermeri

- Av alle svermeriene i arbeidslivspolitikk anno 2017, er svermeriet om sekstimersdagen antagelig det mest håpløse. Likevel tar Fagforbundets leder Mette Nord, godt støttet av et par andre ledere i offentlig sektor-forbund til orde for at tiden er inne for å fase inn en generell arbeidstidsreduksjon fra 2021. Begrunnelsene er vidløftige, og uten forskningsmessig belegg skriver Anne-Kari Bratten i et innlegg i VG.

Innlegg i VG 12. mai 2017 av Anne-Kari Bratten, adm. direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. 

La oss håpe robotene tar noen jobber

Nord viser til at robotene vil gjøre mange overflødige, og at sekstimersdagen da vil bidra til at restarbeidet kan fordeles på flere for å hindre ledighet. Robotfrykten er ubegrunnet. Det er faktisk grunn til å håpe at digitalisering og roboter tar over noen jobber. Fremover trenger vi uansett så mye arbeidskraft for å sikre økonomisk verdiskapning i privat sektor og offentlige velferdstjenester i verdensklasse, at vi alle må belage oss på å jobbe både mer og lenger.

Vi har lange tradisjoner for å bekymre oss for jobbene som forsvinner, som blant annet da vevstolene, strømmen og Post i butikk kom, da konduktørene forsvant fra Holmenkollbanen og da tømmerfløtingen opphørte. Siden 2013 har hver femte arbeidsplass i oljebransjen forsvunnet. Dette er arbeidsplasser som har bidratt med over sju millioner kroner hver i verdiskapningen. Vi er gode på omstilling, og kommer til å klare å erstatte disse arbeidsplassene også, men det siste Norge trenger da, er en arbeidstidsreduksjon.

Ingen sammenheng sykefravær og kortere arbeidstid

Disse LO-forbundslederne hevder også at sekstimersdagen vil gi lavere sykefravær. Det finnes ingen forskning på at dette stemmer. Generelt har for eksempel ikke deltidsansatte lavere sykefravær enn heltidsansatte. Arbeidstiden for kvinner er i snitt rundt 31 timer i uka, altså omtrent seks timer pr dag. Likevel har kvinner 70 prosent høyere sykefravær enn menn. Ingen forskning gir svar på hvorfor.

Tilhengere av sekstimersdagen viser til at sykefraværet sank etter et prøveprosjekt på Heimdal fabrikker. Her var fraværet imidlertid nesten 12 prosent, og andre tiltak kan ha vært vel så viktige for at det gikk ned. Forsøk i Oslo kommune for noen år siden, kunne ikke dokumentere sammenheng mellom sekstimersdag og sykefravær. Å foreslå en generell arbeidstidsreduksjon for å redusere sykefraværet, er derfor et skudd i blinde.

Sekstimersdagen kan gi økt effektivitetspress

Offentlig sektor-forbundene synes også å overse at mange private bedrifter må øke produktiviteten mer enn i dag for å være lønnsomme og kunne opprettholde arbeidsplasser. Skal arbeidstiden ned, må det effektiviseres for å få økonomien til å gå rundt, særlig siden NTL-leder John Leirvaag forutsetter at sekstimersdagen skal gis med full lønnskompensasjon, altså slik at timelønnen øker. Høyt tempo og effektivitetskrav er vanligvis argumenter fagbevegelsen i offentlig sektor bruker for å forklare økning i sykefravær. Retorikken henger derfor ikke på greip.

Kortere arbeidstid og høyere lønn er det bare fagforeningsledere i offentlig sektor som kan foreslå. Private bedrifter overlever kun hvis de er lønnsomme. Skal døgnkontinuerlige bedrifter innføre sekstimersdag, må man øke fra tre til fire skift. Kostnadene øker betydelig. Svekkes bedriftenes økonomi, svekkes også skatteinntektene. Det er selvsagt mulig å innføre sekstimersdagen i offentlig sektor, men det vil medføre mindre penger eller redusert tjenestetilbud på andre områder. Det siste synes nærmest umulig når vi vet hvordan pensjons- og trygdeutgiftene øker på grunn av aldringen i befolkningen.

Kreta eller Kalvøya?

Det er for øvrig fascinerende mange som tror at kortere arbeidstid vil gi lavere privat forbruk, færre flyreiser og dermed bedre vilkår for klima og miljø. Folk får jo ikke mindre å rutte med når det forutsettes sekstimersdag med full lønnskompensasjon. SSB har beregnet at selv om arbeidstiden reduseres og folk skattlegges hardere, så vil kjøpekraften uansett øke.

Det er altså liten grunn til å tro at folk vil begynne å handle på bruktbutikk, kjøpe dårligere fjernsyn enn før eller avstå fra å dra på ferie med fly. Når sola skinner på Kreta, skal det godt gjøres å overbevise folket om at ferie er å dra til Kalvøya med niste i en kurv med smårutete håndkle over.

Økonomisk vekst er løsningen, ikke problemet

Hva om vi reduserte både arbeidstid og lønningene med tjue prosent? Noen ville nok hatt bedre miljømessig samvittighet av lavere inntekt og færre sydenturer. Men slik samvittighetslindring bidrar ikke til den økonomiske veksten vi trenger for å løse kreftens gåte, få enda bedre eldreomsorg, løse det uløste i klimapolitikken eller til å finansiere forskning på vaksiner som kan redde barn i andre land.

Skal vi opprettholde velferdsnivået, må nordmenn ifølge Regjeringens nylig fremlagte Perspektivmelding i snitt jobbe 218 timer mer i året i 2060. Vår største felles utfordring fremover, er å sikre nok arbeidskraft til både økonomisk verdiskapning og velferdstjenester, samtidig som vi reduserer belastningen på miljøet. Sekstimersdagen er dermed et rent svermeri.