spekter.no>Spekter mener>Jeg velger meg april
Administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten.
Administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten.

"Jeg velger meg april. I den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder,- dog fred er ei det beste, men at man noe vil. " Bjørnsons ord fra 1888 om å tåle litt rabalder for å oppnå noe, bør bli høytlesing for partene i det kommende hovedoppgjøret. Når tariffavtaler skal reforhandles, blir merkelig nok de mest progressive tillitsvalgte og de mest omstillingsivrige arbeidsgivere nemlig stokk konservative, skriver Anne-Kari Bratten i DN.

Innlegg i Dagens Næringsliv av adm. direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten

Det skal godt gjøres å finne en leder eller en tillitsvalgt som ikke mener omstilling er nødvendig i arbeidslivet fremover. Likevel vil ord som innovasjon og bærekraft neppe prege de sene nattetimer i april, når forhandlerne forhandler både mot hverandre og innad i egne delegasjoner.

Skal det høye lønnsnivået i Norge kunne forsvares fremover, holder det ikke med lønnsmoderasjon. Vi må også plukke vekk kostnadsdrivere i tariffavtalene som svekker produktiviteten og verdiskapningen. Mange tariffavtaler er spekket med reguleringer tiden har løpt ifra. Høyere lønn jo mer forsinkelse som er pådratt i arbeidsprosessen og tillegg for å kompensere bortfall av ulempe, er klassikere. I dag ville vi heller ikke ha tariffestet permisjon med lønn for å jobbe for en annen arbeidsgiver (dobbelt lønn en ukes tid) eller innholdet i bestikkskuffen på hvilerommet.

Tro meg, jeg har sett mye! I skuffen med avviste krav, ligger forventningene om mer lønn som følge av økt antall fridager (begrunnet med at utgiftene er høyere når man har fri enn når man jobber), krav om at ingen skal tjene mindre enn gjennomsnittet, overtidstillegg dersom publikums applaus trekker ut og skuffelsene over at arbeidsgiver ikke ville gi fri med lønn for å gå i jobbintervjuer.

Produktivitetskommisjonen peker på behovet for innovasjon og produktivitetsvekst, og oppfordrer til å fjerne for strenge eller utdaterte reguleringer. Partene må ta sin del av denne oppgaven ved tariffrevisjonen. Hva avtalte vi for lenge siden for å ivareta et velferdshensyn, men som nå hindrer effektiv verdiskapning? Kan velferdshensynet løses på annen måte? Hvilke reguleringer innførte vi da produksjonsprosessene var manuelle, og ikke teknologidrevet? Hvilke arbeidstidsbestemmelser stammer fra en tid da forbrukere, pasienter og publikum hadde lavere forventninger til åpningstider og effektiv bruk av skattepengene? Og ikke minst; hvilke reguleringer kunne vi tillate oss den gang produktivitetsveksten i Norge var 3 prosent årlig, og ikke bare 0,8 prosent som nå?

Produktivitetsutfordringene løses ikke ved kommisjonsrapporter eller vedtak i makro, men på den enkelte arbeidsplass. Handlingsrom for ledere og lokale parter vil være avgjørende. I årene fremover vil vi måtte dreie lokalt utviklingsarbeid mer i retning verdiskapning og produktivitet, og vektlegge reguleringer og rettighetsorientering mindre.

I stedet for å gjøre dagens tariffavtaler enda mer omfangsrike, slår jeg et slag for å få de som står utenfor avtalene inn i dem. Er det noe vi trenger i disse tider, er det felles innsats for å hindre at banditter i det svarte arbeidsmarkedet utnytter sårbare mennesker på det groveste, slik vi vet så altfor godt at skjer. Den virkeligheten Arbeidstilsynet avdekker i denne delen av økonomien, overgår fantasien.

Tariffavtalene er sentrale virkemidler for å sikre et seriøst og velfungerende arbeidsliv, men oppslutningen om dem vil forvitre hvis de ikke kan endres når samfunnet og markedet endrer seg. Både fagbevegelsen og arbeidsgiverforeningene må arbeide for å rekruttere nye medlemmer, men da må uorganiserte arbeidstakere og bedrifter se verdien av medlemskap. Skjønnheten i en tariffavtale er nemlig ikke like åpenbar for alle, som den er for oss tariffnerdene.

Bjørnson fortsetter:
Jeg velger meg april, fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier, fordi den krefter velter,- i den blir somren til!

Med disse ord sier jeg farvel til normalarbeidsdagen for i år, og går inn i lønnsoppgjørets lange møter og ditto prosesser. Da velger jeg meg Dispril.