spekter.no>Spekter mener>Hvordan lykkes med integrering?
Administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten.
Administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten.

Lykkes vi med å få flere inn i det ordinære arbeidslivet, vil færre ha behov for trygdeytelser. Det fremmer integrering og legger til rette for at vi kan ha verdens beste velferdstilbud også i fremtiden, skriver Anne-Kari Bratten i Ukeavisen Ledelse.

Innlegg i Ukeavisen Ledelse 12. august av administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten

«Vi har fått tilbake mer enn vi har gitt. Dette er en vinn-vinn-situasjon for oss». Ordene kommer fra Åse Østreng, sjefen for sjukehusapoteket i Ålesund. I juni fortalte hun i Sunnmørsposten om den syriske flyktningen, Basel Ghajar, som hun valgte å tilby ett års vikariat etter at han hadde vært i språkpraksis ved apoteket, og nå har fått godkjent farmasøytutdanningen sin i Norge. Ved å stille en praksisplass til disposisjon, endte apoteket opp med å kunne ansette en kompetent og kvalifisert medarbeider bare et halvt år senere, og Ghajar kan delta i det ordinære arbeidslivet og forsørge seg selv.

Dette er utvilsomt en gladhistorie, men den viser at det ikke nødvendigvis er mye ekstra tilrettelegging eller spesialordninger som må til for å lykkes.

Velferd avhenger av arbeidsinnsats

For å opprettholde den norske velferdsstaten med universelle ordninger, er det avgjørende at flest mulig deltar i arbeidslivet. Det er i så måte viktig at også flyktninger og andre innvandrergrupper kommer raskt i jobb når de kommer til Norge. Det er allmenn enighet om at arbeidslivet spiller en sentral rolle i en vellykket integrering i det norske samfunnet. Derfor er Spekter fornøyd med at vi sammen med de andre partene i arbeidslivet og myndighetene før sommeren ble enige om en del premisser for integreringsarbeidet i en ny samarbeidserklæring.

Her er vi blant annet enige om at kvalifisering og satsing på kompetanse fortsatt skal være hovedstrategien i inkluderingsarbeidet. Det skal ikke etableres egne støtteordninger for flyktninger, man skal heller gjøre eksisterende ordninger mer målrettede og skreddersydde for å få flyktningene raskere i jobb. Det skal forøvrig etableres et såkalt «hurtigspor», hvor flyktningers kompetanse bedre og raskere kan tas i bruk på områder hvor det er behov for arbeidskraft.

Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere skal gis et mer arbeidsrettet innhold, og man skal komme tidlig i gang med språkopplæring. Kompetanse og utdanning skal kartlegges tidlig, og realkompetansevurdering gjennomføres så raskt som mulig. Vi mener dette er gode og relevante premisser som kan bidra til at flyktningene kan komme raskt i jobb.

Mye god integrering i norsk arbeidsliv

Integrering er for øvrig ikke noe nytt i norsk arbeidsliv. Dette arbeidet har pågått i mange år, og har ikke hatt noen sammenheng med flyktningsituasjonen. Det har, som i eksempelet fra sjukehusapoteket Ålesund, i all hovedsak vært snakk om ansettelser på ordinære vilkår, uten annen støtte fra det offentlige enn for eksempel tilskudd til norskopplæring.

Blant de som har jobbet lenge og systematisk med integrering, finner vi flere av Spekters medlemsvirksomheter. I bunnen ligger det et bevisst og uttalt ønske fra ledelsen om å ta et samfunnsansvar og å være en mangfoldig og inkluderende virksomhet. Men integreringsarbeidet har også bygget på en egeninteresse, i den forstand at virksomhetene har hatt behov for arbeidskraft.

I Nettbuss i Fredrikstad, har man for eksempel i samarbeid med NAV bidratt til å gi somaliske flyktninger opplæring, slik at de nå er i ferd med å ta fagbrev for å bli bussjåfører. At man i det samme prosjektet har inkludert ungdom som har droppet ut fra videregående skole, gjør at man sikrer seg ytterligere arbeidskraft, og i tillegg legger til rette for at enda flere kvalifiserer seg for å delta i arbeidslivet.

Et annet eksempel finner vi i Posten AS, der man gjennom lang tid har jobbet systematisk for å skape arbeidsplasser hvor mangfold står sentralt, og hvor forskjeller er det normale. Det er ikke uten grunn at Posten AS i dag kan skilte med å ha medarbeidere fra over 70 ulike nasjonaliteter. For å tiltrekke seg kvalifiserte personer med minoritetsbakgrunn, har de valgt å være synlige i ulike flerkulturelle nettportaler. De har også etablert et utviklingsprogram for medarbeidere som har høyere utdanning eller kompetanse som ikke blir brukt i stillingen.

Ikke dilemmafritt

Selv om det pågår mye god og vellykket integrering av flyktninger og andre innvandrere i norske virksomheter, må vi ikke glemme at det også finnes grupper som har behov for bistand for å kunne delta i arbeidslivet. Samtidig er heller ikke kapasiteten i arbeidslivet til å inkludere arbeidstakere som av ulike årsaker er mindre produktive og trenger særskilt tilrettelegging ubegrenset. En økt innsats for å inkludere flyktninger og innvandrere i arbeidsmarkedet, kan for eksempel slå negativt ut for andre grupper som i dag står utenfor det samme arbeidsmarkedet. Også andre grep og tiltak utenfor arbeidslivet må derfor til for å sikre en vellykket inkludering. Her vil lokalmiljøer og frivillige organisasjoner ha en nøkkelrolle som vi alle bør bidra til.

Hva nå?

Både regjeringen og partene i arbeidslivet har nå forpliktet seg til å forsterke innsatsen, og til å la flyktninger prøve seg i det ordinære arbeidslivet. Det vil kreve mye både av myndighetene, støtteapparatet og den enkelte virksomhet. Norske bedrifter og arbeidsplasser er forskjellige, og det er slett ikke bare store virksomheter med omfattende integreringsstrategier og store ressurser som kan få til gode resultater. Hver og en må finne sin vei, og hver og en må vurdere om de har mulighet til å gi de som står utenfor arbeidslivet en sjanse.

Lykkes vi med å få flere inn i det ordinære arbeidslivet, vil færre ha behov for trygdeytelser. Det fremmer integrering og legger til rette for at vi kan ha verdens beste velferdstilbud også i fremtiden.