Dagsavisen siterer 10. mai forsker Odd Frank Vaage i SSB på at han ikke kan se at det er noen ulempe ved at fredag er blitt en fridag for mange. I samme sak sier kommunikasjonsdirektør Hilde Wibe i Abelia at det er underordnet når og hvor arbeidstimene blir lagt inn.

For de få som like gjerne kan jobbe med pc-en ved kjøkkenbordet som på kontoret, er selvsagt dette riktig. Mesteparten av arbeidslivet er imidlertid ikke slik at den store roen senker seg torsdag ettermiddag. Verken t-baneførere, butikkmedarbeidere, flygeledere, ansatte i hjemmebaserte tjenester eller brannfolk kan jobbe lenge mandag til torsdag etter eget forgodtbefinnende, for så å ta seg fri fredag og reise på hytta, som Abelia sier. Hver tredje arbeidstaker i Norge arbeider i tillegg i virksomheter med døgnkontinuerlig drift der tilstedeværelse er absolutt nødvendig.

I en Norstat-undersøkelse fra 2012 oppga halvparten av kvinnene at de heller vil ha fri hver fredag enn en lønnsøkning tilsvarende en dags lønn. Dette er til alvorlig ettertanke. Både velferdsstaten og mange private bedrifter er helt avhengig av at virksomheten er bemannet også på fredager. For det store flertallet av arbeidstakerne kan andre former for tilpasning være aktuelt. Kanskje er det hensiktsmessig å jobbe noen lange dager for å ha fri en langhelg, eller jobbe et par-tre helger ekstra i året for å få heltidsstilling? Er du alenefar med barn annenhver helg, er ikke en ordning med jobb tredje hver helg så viktig.

Det er på tide at arbeidstaker og arbeidsgiver i større grad enn i dag kan bestemme seg imellom hvordan ukas timer skal fordeles slik at den ansatte får organisert seg slik at familielivet og arbeidslivet går i hop - og arbeidslivet er betjent hele uken. Norge trenger all den arbeidskraften vi kan mobilisere i årene fremover. Da må vi sikre at det store flertallet av arbeidstakere som ikke kan ta fredagsøkten hjemmefra, får tilrettelagt arbeidstiden sin slik at de både kan jobbe fulltid og få alle livets hensyn balansert.

Innlegget er publisert i Dagsavisen 15. mai 2013, og kan også leses på Dagsavisens nettside.