Det er forståelig at det kjempes for lokale skipstunneler, veistumper, småflyplasser og holdeplasser. Samtidig er det viktigere enn noen gang at slike fragmentariske diskusjoner viker plassen for den store gjennomgripende debatten om hvordan infrastrukturen og kollektivtilbudet skal sikre et konkurransedyktig næringsliv og bidra til økt mobilisering av arbeidskraft. 

Jeg vil derfor peke på fire samferdselspolitiske grep som er avgjørende for å sikre fortsatt økonomisk verdiskapning og velferdstjenester i verdensklasse. 

1. Pressområdene må prioriteres for å få folk på jobb

Norge trenger all den arbeidskraften som kan mobiliseres, og kollektivtrafikkens bidrag er avgjørende. Samferdsels- og arbeidslivspolitikken må ses i sammenheng.
Utviklingen av infrastrukturen må speile endringer og utfordringer i næringsstruktur og befolkningsutvikling.

Reisetiden har økt år for år: I 2010 brukte vi 61 minutter på reiseveien til jobb, mot 52 minutter i 1980. En viktig årsak er at folk bor lenger fra arbeidsplassen enn før. Dette bildet er tydeligst i pressområdene. Utviklingen i arbeidsmarkedet har ført til at arbeidsplassene sentraliseres uten at folk – blant annet på grunn av boligprisene i storbyene – flytter etter.

I 2012 økte befolkningen i Oslo og Akershus med 57 innbyggere per dag. Nord-Jæren og Bergen økte med henholdsvis 13 og 11 innbyggere daglig. I InterCity-området på Østlandet økte befolkningen i 2012 med 32 551 innbyggere, og i 2060 vil nesten halvparten av Norges befolkning bo i dette området. Dette viser hvor samferdselsutfordringene vil være størst fremover.

Derfor er det positivt at NTP i større grad enn tidligere konsentrerer innsatsen om samfunnsøkonomisk lønnsomme nøkkelprosjekt i storbyregionene og på hovedferdselsårene. Spekter støtter målet om at all vekst i persontrafikken i byområdene tas med kollektivtrafikk, gange og sykling. Men realisering av dette målet vil kreve en særlig satsing på kollektivtrafikken. For å øke andelen kollektivreisende, er det avgjørende at tilbudet gjøres så godt og så enkelt som mulig. Utvikling av trafikknutepunkter som muliggjør sømløse overganger mellom buss-tog-trikk og bane vil være et viktig skritt i riktig retning.

I en befolkningsundersøkelse som Norstat gjennomførte for Spekter i 2012 svarte 55 prosent at reisetiden har stor eller svært stor betydning for hvor mye de kan tenke seg å jobbe. To tredjedeler oppga i tillegg at reisetiden ville være avgjørende dersom de skulle bytte jobb. Næringslivet krever større omstillingsdyktighet for hvert år som går. Satsing på samferdsel er nødvendig for å få nødvendig fleksibilitet i arbeidsmarkedet

2. Forutsigbarhet for finansiering og ferdigstilling

Spekter har etterlyst tiltak som gir økt forutsigbarhet for finansiering og ferdigstilling av viktige samferdselsprosjekt. Det er bra at 2024 er satt som tydelig og forpliktende dato for ferdigstillelse av InterCity-triangelet til Tønsberg, Hamar og Fredrikstad, med videreføring til Sarpsborg innen 2026. Vi trenger også forpliktelser om ytre InterCity og Ringeriksbanen innen 2030, og framdrift i planleggingen av nye tog- og metrotuneller gjennom Oslo. Ved framleggelsen av neste NTP, må framdriftsplanen for disse være klare. Denne utbyggingen er viktig for å mobilisere arbeidskraft i Norges tettest befolkede region. Samtidig er den avgjørende for jernbanetrafikken på hovedstrekningene til resten av landet.

En utbygging i denne størrelsesorden stiller spesielle krav til organisering og kapasitet på byggherresiden. Spekter mener at etatene kan effektivisere sin egen drift og bedre utnytte entreprenørenes innovasjonsevne. For de største prosjektene i NTP vil det være riktig å bruke utbyggingsselskap (AS) for å oppnå økonomisk og tidsmessig effektivitet. Utbyggingsselskapene må utstyres med fullfinansiering fra start og entydig ferdigstillelsestidspunkt for prosjektene.

3. Vedlikeholdsmidler for jernbanen må raskere på plass

Det er avgjørende at både gods- og persontogene holder rutetidene, og vi må unngå det store antallet signalfeil og annet som forsinker eller stopper togene. Dette kan kun skje gjennom en målrettet og snarlig satsing på vedlikehold. Spekter er derfor bekymret for at innfasingen av vedlikeholdsmidler for jernbanen først får full effekt etter fire år av planperioden. Nyinvesteringer vil gi et bedre tilbud på sikt, men god drift og vedlikehold av dagens tilbud er avgjørende for å sikre punktlighet og bygge tillit hos passasjerer og godskunder. Midler til drift og vedlikehold av dagens tilbud bør derfor fremskyndes for å sikre et stabilt og tillitskapende tilbud til passasjerer og godskunder.

4. Viktig med tiltak for å få godstrafikken på skinner

Spekter er bekymret for vilkårene for godstrafikk på jernbane. Antallet stengninger av banestrekninger de siste årene har vært uakseptabelt høyt. Stengningene tilskrives naturhendelser, spesielt knyttet til vann fra nedbør eller snøsmelting. Dette er hendelser som langt på vei kunne ha vært forebygget gjennom skikkelig vedlikehold av underbygning og dreneringssystemer, samt daglig driftsinnsats for å sikre at disse fungerer som de skal.

Systemansvaret for punktlighet og regularitet på jernbanen bør entydig plasseres hos Jernbaneverket. Med ansvarsplasseringen følger et økonomisk ansvar, i form av en kompensasjonsordning som bidrar til at godskundene raskere kommer tilbake til jernbanen etter forstyrrelser i trafikken. Det foregår utredninger av lignende tiltak i Jernbaneverket, men denne ordningen må komme på plass raskt.

Tiden er altså overmoden for at vi ser arbeidslivspolitikken og samferdselspolitikken i sammenheng. Vi har et stort behov for å mobilisere arbeidskraft for å sikre aktivitet i både offentlig og privat sektor. Samferdselsinvesteringer er langsiktige investeringer. Vi skal sikre at vi har et næringsliv også etter at oljeinvesteringene flater ut og reduseres. Samtidig må investeringsplanene være dynamiske nok til å kunne svare opp hurtige skiftinger i næringsstrukturer og vekstmuligheter. 

En moderne og godt vedlikeholdt infrastruktur vil være helt avgjørende for fremtidig økonomisk verdiskapning og god velferd. 

Innlegget står på trykk i Ukeavisen Ledelse 31.05.2013