spekter.no>Spekter mener>Høringssvar - Ny forskriftsbestemmelse om reservasjonsadgang for ideelle organisasjoner

Vi viser til Nærings- og fiskeridepartementets høringsbrev datert 27. august, hvor det foreslås å gi adgang til å reservere konkurranser om kontrakter om helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner.

Arbeidsgiverforeninger Spekter organiserer både offentlige og private (ideelle og kommersielle) leverandører av helse- og sosialtjenester, i tillegg til de regionale helseforetakene, som er bestillere av helsetjenester. De har ulike synspunkter på reservasjonsadgangen, og flere av disse vil også avgi egne høringssvar. Vi vil synliggjøre noen av disse ulike synspunktene i vårt høringssvar.

Det offentlige kjøper i dag varer og tjenester for over 500 milliarder kroner årlig. Det er viktig at disse offentlige anskaffelsene sikrer at vi får tjenester med god kvalitet, til riktig pris. Videre er det vesentlig at innkjøpene bidrar til innovasjon og forbedring av tjenestetilbudet. En forutsetning for å få til dette er at det offentlige vektlegger utvikling av velfungerende markeder, med et bredt og mangfoldig tilbud av seriøse leverandører både ideelle og kommersielle. På denne måten vil konkurranse bidra til effektiv ressursbruk og innovasjon i tjenestetilbudet. Vi mener disse prinsippene også må ligge til grunn når det offentlige velger å kjøpe helse- og sosialtjenester.

Mange av de ideelle aktørene har spilt og spiller en sentral rolle i utviklingen av det velferdstilbudet vi har i dag. Spekter mener derfor at ideelle aktører har en helt sentral rolle som leverandører av velferdstjenester, på samme måte som kommersielle aktører. Innen enkelte områder er tjenestetilbudet helt avhengig av deres erfaring og kompetanse, som er bygd opp over lang tid. Som kjent står Norge overfor store økonomiske utfordringer og arbeidskraftutfordringer, på grunn av demografiske endringer og fallende oljeinntekter. Mest mulig effektiv anvendelse av de offentlige ressursene som bevilges til helse og velferd, gjennom et godt samspill mellom offentlige og private (ideelle og kommersielle) aktører, vil derfor være avgjørende for at vi også fremover skal kunne ha et best mulig helse- og velferdstilbud. Det er derfor enighet blant Spekters medlemmer om behovet for velfungerende markeder, men det er ulike syn på om reservasjonsadgangen bidrar til eller hindrer dette.

Spekter konstaterer at det etter stortingsbehandlingen er bred politisk enighet om å legge forholdene til rette for bruk av ideelle aktører, gjennom muligheten for å reservere anskaffelser for ideelle organisasjoner.

Det er imidlertid en pågående juridisk diskusjon om det rettslige grunnlaget for reservasjonsadgangen, noe som også er berørt i høringsnotatet, og som flere av våre medlemmer tar opp i sine høringssvar.

To av våre medlemmer, Aleris og Rehabiliteringssenteret AiR, er eksempler på virksomheter som har ulike synspunkter på dette. Aleris ber om at NFD ikke går videre med forslaget til forskriftsbestemmelse, og peker på at «forslaget til forskriftsbestemmelse er i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen». Flere av våre kommersielle medlemmer har tilsvarende syn. De utdyper dette i sine høringssvar.

Rehabiliteringssenteret AiR støtter regjeringen sitt syn. De er positive til forskriftsforslaget, og understreker at «det er positivt at ein i notatet fylgjer opp føringar frå Stortinget om å utnytta handlingsrommet i EØS-retten». Dette er også dekkende for hva mange av de ideelle medlemmene mener om høringsforslaget.

For de av våre medlemmer som skal forholde seg til regelverket som bestillere av tjenester, er det selvsagt av avgjørende viktighet at det juridiske grunnlaget er klarlagt. Som det offentlige ordskiftet har vist, er dette et kontroversielt forslag, som berører mange aktører, innenfor et område som er helt sentralt for å møte de utfordringene vi står overfor når det gjelder helse- og omsorgstjenester. Hvis det er tvil om det juridiske grunnlaget for forskriften, så vil det svekke oppslutning om og etterlevelse av det regelverket som er foreslått. I arbeidet med vårt høringssvar har vi på vanlig måte lagt til grunn departementets forutsetninger, også at det faktisk finnes rettslig grunnlag for det foreslåtte.

 

Spekter vil understreke det som står i høringsnotatet om at dette er en «kan»-bestemmelse, ikke en «skal»-bestemmelse. Det står videre at «oppdragsgiverne bør vurdere om reservasjon er hensiktsmessig i det konkrete tilfellet. I denne sammenheng er det særlig sentralt å vurdere i hvilket omfang de negative konsekvensene av forslaget slår til, dersom den aktuelle konkurransen reserveres.» Spekter er enig i at de markedsmessige konsekvensene må vurderes nøye før reservasjonsadgangen eventuelt tas i bruk. Det er pragmatiske vurderinger av konsekvensene som bør styre dette, ikke ideologiske syn på om ideelle eller kommersielle aktører er ønskelig.

Vi støtter også vurderingen i høringsnotatet av at «en balansert og tilgjengelig helsetjeneste av høy kvalitet best sikres der man har en kombinasjon av offentlige, kommersielle og ideelle leverandører, en velferdsmiks.»  Dette brukes i notatet som et argument for å kunne reservere kontrakter for ideelle aktører. Dette er bra, men i mange tilfeller bør det også være et argument for ikke å benytte reservasjonsadgangen. Det er helt avhengig av hvordan konkurransesituasjonen og mangfoldet av leverandører er i de enkelte delmarkeder.

 

Spekter har ikke innvendinger mot den foreslåtte definisjonen av ideell, gitt at den overensstemmer med EU-domstolens praksis og definisjonens gyldighetsområde avgrenses til anbud regulert av den aktuelle forskriftsbestemmelsen. Begrepet er etter det vi vet ikke definert juridisk tidligere, men det er i tråd med tidligere forsøk på definisjoner i andre rapporter og utredninger, blant annet Hippe-utvalget. Det kommer nok til å være en utfordring for offentlige oppdragsgivere å vurdere om en virksomhet er ideell eller ikke, uansett hvilken definisjon som legges til grunn.

Det er viktig at en definisjon ikke knyttes til selskapsform, dvs at det ikke forutsettes en stiftelsesform for å være ideell. Det er også viktig at det ikke er krav til «non-profit». Ideelle organisasjoner må også kunne gå med overskudd, selv om det reinvesteres i den ideelle virksomheten.

En annen grenseoppgang som ikke er berørt i definisjonen er forskjellen på frivillig virksomhet og ideell virksomhet. Mye av diskusjonen om å særbehandle ideelle virksomheter i andre land, er basert på at frivillig sektor har en sentral rolle i produksjon av velferdstjenester. Definisjonen bør i større grad avklare forskjellen på frivillig og ideell sektor.