spekter.no>Spekter mener>Høringssvar - omfanget av leveringspliktige posttjenester

Vi viser til Samferdselsdepartementets høringsbrev datert 9.1.2018, om omfanget av leveringspliktige posttjenester.

Generelt
Høringsnotatet, og den vedlagte rapporten fra Copenhagen Economics, beskriver tydelig de endringer som pågår når det gjelder reduksjon i brevpostvolumet. Digitalisering leder til kraftig fall i brevmengden, ikke bare i Norge, men også i andre europeiske land.

Posten må tilpasse seg markedsutviklingen. Alternativet er, som det påpekes i høringsnotatet, at staten må bevilge vesentlige høyere beløp enn i dag for å opprettholde dagens servicenivå. Som det fremgår av høringen, må det derfor gjøres en avveining mellom å fortsette å betale for dagens servicenivå eller å redusere omdelingsfrekvensen for post.

Nærmere om alternativene
I høringsnotatet (side 10) vurderes fire alternativer:

  1. Fortsatt omdeling fem dager i uken
  2. 2,5 omdelingsdager i uken i tettbygde strøk og 5 omdelingsdager i spredtbygde strøk.
  3. 2,5 omdelingsdager i uken i hele landet.
  4. En omdelingsdag i uken i hele landet.

Spekter støtter Samferdselsdepartementets vurdering av at vi nå har kommet til et punkt der kostnadene knyttet til dagens servicenivå blir så høye at kravene til de leveringspliktige posttjenestene bør reduseres. Som det fremgår av høringsnotatet vil statlig kjøp ligge på ca 560 millioner kroner i 2020 og opp mot 1 milliard kroner i 2025, hvis vi fortsetter med omdeling fem dager i uken. Spekter støtter departementets forslag om å legge alternativ 3 til grunn, dvs omdeling i hele landet annenhver dag. Dette tilsvarer alternativ 1 i lovutkastet (side 18).

Samtidig mener vi det må vurderes å endre loven allerede i denne omgang slik at det legges til rette for ytterligere tilpasninger i omdelingsfrekvensen i 2021/2022 hvis det blir aktuelt, uten behov for en ny lovendring senere i inneværende stortingsperiode.

Digitalisering av offentlige og kommersielle tjenester er en ønsket utvikling som bidrar til bedre tjenester til en lavere kostnad. De offentlige finansierte velferdstjenestene står overfor store kostnadsutfordringer med et gap mellom fremtidige behov og tilgjengelige ressurser. Omstilling, herunder digitalisering, er et viktig virkemiddel for å møte denne utviklingen. I lys av dette blir det feil å bevilge milliardbeløp for å opprettholde et servicenivå på postområdet som det ikke finnes etterspørsel og tilstrekkelig betalingsvillighet for hos brukerne i markedet.

Om konsekvensene av redusert omdelingsfrekvens
Spekter har en rekke medlemmer, både offentlige og private, innenfor helsesektoren. Forslaget kan ha konsekvenser for disse og deres brukere. Det vil kunne ha økonomiske konsekvenser for disse å etablere/bruke nødvendige alternative løsninger. Dette gjelder særlig for en del av våre private medlemmer, blant annet Fürst Medisinsk Laboratorium. Videre vil det være slik at enkelte forsendelser vil kunne ta noe lenger tid enn i dag, blant annet forsendelse av medisiner. Her vil leveringstiden øke med én dag for 50 prosent av sendingene.

Samtidig mener vi de mulige ulempene avhjelpes ved de kompenserende tiltakene som er beskrevet i høringen. Avtalen mellom Sykehusinnkjøp og Posten innebærer at helseforetakene kan ta i bruk ekspressforsendelse over natten. Videre er konsekvensene begrenset ved at omdeling til postbokser fortsatt vil være 5 dager pr uke. Det er også etablert egne hentetjenester for mange av laboratoriene.

På denne bakgrunn mener Spekter at de nevnte konsekvensene ikke er så vesentlige at de bør være til hinder for den foreslåtte endringen. Vi støtter derfor departementets forslag om å endre omdelingsfrekvensen fra 5 dager i uken til omdeling annenhver dag.

Om statlig kjøp
Uavhengig av det alternativet som velges vil vi fra Spekters side understreke at det må ligge som en forutsetning at staten betaler for de faktiske kostnadene knyttet til ulønnsomme tjenester, enten det gjelder posttjenester eller innen andre områder. Det må ikke bli en konkurranseulempe å være et offentlig eid selskap i konkurranseutsatte markeder i sterk endring. Vi er bekymret for at dette kan bli en høyst reell problemstilling i de årlige budsjettbehandlingene i Stortinget dersom Posten gjøres avhengige av bevilgninger på i størrelsesorden 560 millioner kroner og opp til 1 milliard kroner fremover. Rapporten fra Copenhagen Economics er i den sammenheng en nyttig bekreftelse av at Postens egne beregninger er korrekte, samt behovet for politiske avveininger mellom tilpasninger i pålagt servicenivå eller kraftig økning i statlig kjøp.

Det er også viktig at statlig kjøp dekker Postens merkostnader inntil omleggingen er gjennomført og kostnadseffektene er fullt ut realisert.

Om gjennomføring av endringen
Som en arbeidsgiverorganisasjon vil vi understreke at det er viktig at det gis tid til ryddige og gode omstillingsprosesser. I og med at det er snakk om en betydelig omlegging som vil omfatte et stort antall ansatte, er det nødvendig med en beslutning senest i 2018 for at det skal være tid til å legge om til omdeling annenhver dag fra 2020.

Brevpostvolumet vil fortsette å falle i årene som kommer. En ytterligere reduksjon i omdelingsfrekvensen til en dag pr uke, slik som i Danmark, vil derfor kunne bli aktuelt i løpet av få år. Som det fremgår av høringen vil det ut fra en ren markedsmessig vurdering kunne være behov for en slik tilpasning allerede i 2021. Hvis man ønsker å unngå behov for en ny lovendring allerede i inneværende stortingsperiode, for å forebygge en kraftig opptrapping av statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester fra ca. 2021/2022, bør lovendringene allerede i denne omgang åpne for en slik fremtidig tilpasning. Vi antar det vil finnes løsninger gjennom forskrift e.l. som vil kunne sikre ønsket politisk styring med når en slik ytterligere omlegging skal kunne skje, og at Stortinget vil kunne involveres på egnet vis når det blir aktuelt uten en ny lovendring.