spekter.no>Spekter mener>Høringssvar - om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse og innleie

Spekter viser til høring om endringer i arbeidsmiljøloven av 29. juni 2017, og takker for at vi er invitert til å komme med innspill.

Forslaget til endring i arbeidsmiljølovens bestemmelser om fast ansettelse og innleie kommer som følge av at det er avdekket økt bruk av avtaleformer som ikke gir forutsigbarhet for arbeid i bemanningsbransjen. Spekter vil i den forbindelse understreke betydningen av et seriøst og velfungerende arbeidsliv for å sikre et godt arbeidsmiljø for de ansatte og like konkurransevilkår mellom bedriftene. Det er urovekkende å registrere omfanget av useriøsitet i enkelte bransjer, og innsatsen mot dette bør styrkes og målrettes.

Spekter representerer virksomheter som har viktige samfunnsoppdrag innen blant annet helse, samferdsel og kultur, og sammen med våre medlemmer arbeider vi for å styrke virksomhetsperspektivet i utformingen av de ulike tiltak. Det er viktig at tiltakene ikke utformes slik at de blir ulemper for de seriøse virksomhetene, mens de kriminelle fortsetter som før. For å sikre dette, er det viktig at vi opprettholder og forsterker det nære samarbeidet vi har mellom de seriøse aktørene i bransjen og myndighetene. I tillegg er det nødvendig å styrke samarbeidet mellom Arbeidstilsynet, Skatteetaten og politi- og tollmyndighetene for å bekjempe denne type kriminalitet.

Hovedkonklusjon – sammendrag 

  • For Spekter er det viktig å understreke at fast ansettelse er den ansettelsesformen som skal være normen i arbeidslivet. Faste ansettelser sikrer høy produktivitet og omstillingsevne i utviklingen av norsk arbeids- og næringsliv. Vi har derfor ikke motforestillinger mot departementets forslag til at kjennetegn på fast ansettelse, slik det er utviklet i rettspraksis, innarbeides i loven. På grunn av ustabil oppdragsmengde og varierende kompetansebehov bør likevel bemanningsforetakene ha en viss fleksibilitet. Spekter støtter derfor forslaget om en ny hjemmel for midlertidig ansettelse for bemanningsforetak. 
  • Virksomhetene må ha mulighet til å dekke sine bemanningsbehov, og dette kan ikke alltid skje ved ordinære ansettelser. Implementeringen av vikarbyrådirektivet med tilhørende norsk tiltakspakke var ment å gjøre innleie til en legitim tilknytningsform med forutsigbare rammer. Det må derfor legges til rette for innleie på et fornuftig nivå, og det må selvsagt skje innenfor rammen av et seriøst arbeidsliv.  Spekter mener det er betenkelig å innføre en kvote for innleie. Innføringen av en kvote rammer innleier istedenfor utleier, og vil kunne være svært byråkratiserende. For å oppfylle intensjonen med forslagene, uten at seriøse virksomheter blir skadelidende, vil også myndighetene måtte ha klare og effektive sanksjonsmuligheter. Det er vanskelig å se at en slik ressursbruk kan forsvares.

Vi har i det følgende utdypet ytterligere på hvert av forslagene.

Nærmere om fast ansettelse
Spekter har ingen motforestillinger til at kjennetegn på fast ansettelse, slik det er utviklet i rettspraksis, innarbeides i loven. Medlemmene våre håndterer allerede ansettelser i tråd med en slik definisjon.

Det er flere forhold i høringsbrevet som Spekter mener det er viktig at nevnes i forarbeidene, se høringsnotatet side 16. Dette er kjennetegn på fast ansettelse som er utviklet i rettspraksis, og som ligger til grunn for synspunktet vårt over:

For det første beskriver høringsbrevet at det ikke kan utledes noe minstekrav til arbeid eller inntekt av gjeldende rett. Det må være avklart mellom partene i hvilket omfang arbeid skal utføres. Spekter mener at virksomhetene selv må vurdere hvor mye arbeidskraft det er behov for, og foreta ansettelser på bakgrunn av dette. 

For det andre er Spekter enig med departementet i at det ikke er grunnlag for å kreve et nøyaktig tidspunkt for ytelsen eller når en arbeidsplan må foreligge i arbeidsavtalen, for at kravet til forutsigbarhet skal foreligge. Også her støtter vi det departementet beskriver om at det er forutsigbarheten på det avtalte omfanget av arbeidet som er det avgjørende for om arbeidsgiver oppfyller vilkårene til fast ansettelse.

For det tredje, at arbeidsavtaler uten bestemmelser om inntekt eller avtaler om varierende inntekt knyttet til arbeidsinnsats, for eksempel provisjonsbaserte arbeidsavtaler, trainee-avtaler eller avtaler om frivillig arbeid uten godtgjøring, er lovlig. Spekter understreker at lønnsvilkår og lønnsnivå er spørsmål som må reguleres ved avtale.

For det fjerde, at forslaget til «fast ansettelse» ikke tar sikte på å begrense gjeldende adgang til merarbeid.

For det femte, departementets redegjørelse av gjeldende rett støttes på punktet om at det ikke er hensiktsmessig eller riktig å kreve at det må være avtalt løpende arbeid uten arbeidsfrie perioder for at kravet til fast ansettelse skal anses oppfylt. Dette er praktisk for de virksomheter som har forutsigbare arbeidsstopper hver sesong, men ikke nok arbeid gjennom året. Etter Spekters erfaring kan slike arbeidsfrie perioder komme i ulike former og på forskjellige tidspunkter gjennom året.

Spekter støtter ikke reguleringen for brudd på de nye kravene til fast ansettelse. Vi mener at bestemmelsen må anses som en ordensforskrift.

Hjemmel for midlertidig ansettelse i bemanningsforetak
Spekter støtter forslaget om en ny hjemmel for midlertidig ansettelse for bemanningsforetak. Vi ser at det er behov for en slik hjemmel, samtidig med at kriteriene for fast ansettelse nå formuleres. På grunn av ustabil oppdragsmengde og varierende kompetansebehov er det klart at bemanningsforetakene må ha en viss fleksibilitet. Vi mener forslaget om en egen hjemmel for midlertidig ansettelse i bemanningsforetak kan bidra til dette, samtidig som det bidrar til at begrepet fast ansettelse ikke uthules. Videre er det ryddig at utleiefirmaene må inngå separate midlertidige ansettelsesavtaler med arbeidstaker for hvert enkelt oppdrag.

Departementet foreslår at lovens rettsvirkninger ved brudd på reglene om midlertidig ansettelse skal gjelde på vanlig måte. Spekter har ingen merknader til forslaget.

Ikke behov for en kvoteregel
Spekter går mot forslaget om å innføre en kvote for innleie. Innføringen av en kvote rammer innleier istedenfor utleier, og vil kunne være svært byråkratiserende. For å oppfylle intensjonen med forslagene, uten at seriøse virksomheter blir skadelidende, måtte myndighetene også ha klare og effektive sanksjonsmuligheter. Høringsnotatet gir grunn til å stille spørsmål ved om slike forhold tas tilstrekkelig på alvor i forhold til å sikre kontrollkapasitet og kontrollfokus.

Vi er videre usikre på om det er slik at en begrensning av innleie har den konsekvensen at det blir flere faste ansettelser. Det kan være at bransjen heller tilpasser seg til andre tilknytnings- og kontraktsformer.

Hvis det likevel innføres en kvote, må kvoten klart begrenses til der hvor departementet mener at det er en utfordring, nemlig bygg- og anlegg. Det er uansett ikke grunnlag for å innføre en generell kvotebestemmelse for alle typer virksomheter. Dersom det likevel innføres en kvote, bør det vurderes om denne bør være et forholdstall i stedet for en prosentandel. For en liten virksomhet med få ansatte kan forslaget om en kvote slik det nå foreligger medføre store utfordringer. Dersom en virksomhet med fem ansatte får en medarbeider i foreldrepermisjon, vil dette utgjøre 20 prosent av de ansatte.  For å dekke opp for et fravær over noe tid kan det være helt avgjørende for virksomheten å benytte seg av innleid arbeidskraft, dersom de selv ikke finner vikar. 

Innføring av en kvote kan også få motsatt effekt av hva man ønsker, dersom det fører til at man opplever kvoten som en norm. Dersom det oppfattes slik, kan en kvotebegrensning gi en uønsket vridning mot økt innleie.  Vi vet dette ikke er hensikten med høringsforslaget og man bør være varsom med å innføre et regelverk, særlig bruk av prosentandel, som kan medvirke til at det blir økt bruk av innleide som en del av den ordinære driften.

Høringsnotatet beskriver for øvrig at det er behov for mer kunnskap om bruken av innleie i norsk arbeidsliv. Det er etter det vi forstår forskjeller i anslag på sysselsetting og omsetning i ulike statistikker. Det er viktig å løfte frem utviklingen i ulike sektorer. For helseforetakene foreligger det for eksempel gode kunnskapsgrunnlag som viser utviklingen over tid. Det samme gjelder Posten, som har oversikter mange år tilbake i tid. Spekter støtter derfor initiativet om å avklare hvor utfordringene faktisk er, slik at myndigheter, fagforeninger, arbeidsgiver og samfunnet for øvrig er bevisst på hvor tiltak og årvåkenhet er helt nødvendig.