spekter.no>Spekter mener>Høringssvar - juridisk oppfølging av forslag i prioriteringsmeldingen og presiseringer av regelverket om helsehjelp i utlandet

Arbeidsgiverforeningen Spekter viser til høringsbrev datert 15.6.18 om juridisk oppfølging av forslag av prioriteringsmeldingen og presiseringer av regelverket om helsehjelp i utlandet.

Vi vil i vårt høringssvar kun berøre spørsmålet om mulighetene for pasientene til å oppgradere helsehjelpen ved egenbetaling.

I høringsnotatet drøfter departementet om det bør åpnes for å la pasientene oppgradere helsetjenesten de mottar. Spekter deler departementets vurdering av at dette kan være problematisk både med tanke på prinsippet om likeverdige helsetjenester for alle, og med tanke på en todeling av helsevesenet.  Pasienter med samme behov vil få behandling for samme tilstand på samme sykehus, men betalingsevnen vil kunne avgjøre standarden på behandlingen. Samtidig vil det at man ikke tillater egenfinansiering i den offentlige helsetjenesten, kunne medføre et todelt helsevesenet ved at noen pasienter velger å betale for helsehjelpen privat.

I høringsnotatet drøftes det om det skal tillates oppgradering i særskilte tilfeller. Departementet konkluderer med at det ikke bør åpnes for unntak, og det foreslås å lovfeste prinsippet om at det ikke skal være mulig å kjøpe seg oppgradering av helsehjelpen innenfor den offentlige spesialisthelsetjenesten.  Spekter er i utgangspunktet enig i at et system med mulighet til å oppgradere helsetjenesten de mottar innenfor det offentlige helsevesenet ikke er ønskelig. Spørsmålet om lovfesting bør likevel utredes nærmere enn det som er gjort i høringsnotatet. Dels er det et spørsmål om lovfesting er et hensiktsmessig virkemiddel, dels kan det være sider av saken som bør vurderes nærmere.

Spørsmålet om oppgradering av tjenestene henger også sammen med diskusjonen om bruk av egenandeler.  Det er i dag forskjellig bruk av egenandeler på forskjellige områder, uten at det ser ut til å være en helhetlig politikk bak. Det synes å være noe tilfeldig hvor det brukes egenbetaling, og graden av betaling. Egenandeler kan også være et virkemiddel for å begrense etterspørsel ved at mindre viktige tjenester kan gis en høyere egenandel. Dette er komplekst og sammensatt spørsmål og konsekvensene av eventuelle endringer i egenandeler bør utredes nøye, men det bør ikke være til hinder for at det allerede nå arbeides med å utvikle økonomiske virkemidler for å bedre prioritering innen helsetjenesten. Vi mener derfor at temaet bør settes på den politiske dagsorden, og utredes nærmere, slik også Norheim utvalget anbefalte.