spekter.no>Spekter mener>Høringssvar - Vegtrafikkloven 40c og ny forskrift om alkolås, alkolåsverksteder m.v.

Høringssvar - Vegtrafikkloven 40c og ny forskrift om alkolås, alkolåsverksteder m.v.

Arbeidsgiverforeningen Spekter takker for anledningen til å svare på denne høringen. Arbeidsgiverforeningen Spekter er positiv til at det innføres krav om alkolås for løyvepliktig persontransport på vei. Vi har imidlertid noen innvendinger til tempoet i innføringen og til forslaget til kostnadsdekning. Vi har altså to innspill:

1) Vi mener at overgangsperioden er for kort og dermed for kostnadsdrivende.
2) Det bør sikres offentlige midler til å kompensere operatørene i overgangsfasen.

 1.      Kommentarer til overgangsperiode og ikrafttredelse

Arbeidsgiverforeningen Spekter mener at den foreslåtte overgangsperioden på to år for installasjon av alkolås i allerede registrerte busser er for kort. Oslo Economics’ utredning viser at bussparken som omfattes er på 15 788 kjøretøy, og anbefaler en overgangsperiode på fem år. En utvidet overgangsperiode gjør at man kan dra nytte av den underliggende utskiftingstakten, og slipper å installere mange alkolåser i busser med kort gjenværende levetid. En tilleggsutfordring med den korte foreslåtte overgangsperioden er et betydelig press på verkstedene som skal ettermontere utstyr i så mange busser, noe som kan drive kostnadene opp.

For å bedre kostnadseffektiviteten og redusere totalkostnaden for samfunnet, anbefaler Arbeidsgiverforeningen Spekter at overgangsperioden utvides til fem år.

Arbeidsgiverforeningen Spekter mener at den foreslåtte ikrafttredelsesperioden på seks måneder er noe kort. Av hensyn til anbudsprosessene for offentlig kjøp av busstransport og anskaffelse av busser bør ikrafttredelsesperioden gjøres lenger.

Hva gjelder de foreslåtte godkjenningsprosedyrene for alkolåsverksteder, henviser vi til høringsuttalelsen fra Norsk fagkomité for alkolås. Hvis det foreslåtte systemet likevel innføres, er det også et argument for lengre ikrafttredelsesperiode.

2.      Kostnadene bør kompenseres fra staten

Det overordnede målet med å innføre krav om alkolås er økt trafikksikkerhet. Statistisk sett er buss en langt sikrere transportform enn personbil. Dersom kravet om alkolås i busser gjør at bussen taper konkurransekraft mot personbil, kan resultatet bli økt risiko for trafikkulykker, ikke redusert.

Dersom kostnadene til innføring og vedlikehold av alkolås ikke kompenseres fra staten, og fylkeskommunene ikke omprioriterer i sine knappe budsjett, vil kravet medføre at billettprisen må heves eller antallet avganger reduseres. Det kan gi overgang til personbil, eller at færre bytter fra personbil til tryggere busstransport.

Ekspressbussnæringen tilbyr i dag svært kostnadseffektive transporttjenester. Den er likevel utfordret av fallende passasjertall og man har måttet legge ned ruter. Dette svekker transporttilbudet til publikum og gir overgang til blant annet personbil. Kostnadene til alkolås kan bidra ytterligere til dette.

Turbussnæringen er utfordret av kabotasjekjøring utført av utenlandske busser. Dersom alkolås blir et særnorsk krav, uten påbud om alkolås ved kabotasjekjøring i Norge eller et generelt påbud i EU, vil det norske påbudet medføre en konkurranseulempe, som kan bidra til at turister i sommersesongen kjøres med utenlandske busser uten alkolås i stedet for norske med alkolås.

For å bidra til at det overordnede målet om økt trafikksikkerhet blir realisert, og til at alkolås innføres på en rask og smidig måte, jamfør Stortingsvedtak 582 punkt 3, anbefaler Spekter at staten i overgangsperioden bidrar med kostnadsdekning for busselskap som monterer alkolås.[i] Vi viser i denne sammenheng til kostnadsdekningen som ytes til togselskapene for montering av nødvendig utstyr om bord i togmateriellet i forbindelse med innføring av nytt ERTMS signalsystem på jernbanen. Det gis der 50 prosent økonomisk bistand i form av direkte bevilgninger basert på dokumenterte kostnader. EUs overvåkingsorgan ESA godkjente denne modellen i mars 2016 – med henvisning til kostnadene og at myndighetene hadde kommet fram til at offentlig støtte er nødvendig for å sikre at eierne av togmateriell fortsetter driften.[ii]

Med vennlig hilsen
Arbeidsgiverforeningen Spekter

Sverre Høven
Direktør for sektorpolitikk