spekter.no>Spekter mener>Høringssvar - Rett til barnehageplass for barn født i november

Vi viser til høringsbrev datert 30.1.2017 om rett til barnehageplass for barn født i november.

Arbeidsgiverforeningen Spekter har flere medlemmer innen barnehagesektoren, herunder Norlandia, Akasia og studentsamskipnadene. Disse er også egne høringsinstanser.

En av hovedutfordringene i Norge fremover vil bli å mobilisere nok arbeidskraft. Det er derfor viktig å legge til rette for å styrke kvinners deltakelse og stilling i arbeidslivet. Full barnehagedekning, løpende barnehageopptak gjennom året, tredeling av foreldrepermisjonen og endring av arbeidstidsbestemmelser for å kunne tilrettelegge for nødvendig fleksibilitet gjennom livets ulike faser er tiltak som er viktige i den sammenheng.

Spekter ser forslaget om å lovfeste rett til barnehageplass også for barn født i november, som et skritt i riktig retning. Det betyr at flere barn vil få rett til barnehageplass tidligere, som igjen medfører at foreldrene vil kunne gå tilbake til jobb tidligere. Det er et viktig familiepolitisk tiltak, som gir positive konsekvenser også i et arbeidslivsperspektiv.

For kommunene og barnehagene som skal håndtere denne utvidelsen i antall barn kan det være en praktisk og økonomisk utfordring. I følge høringsnotatet dreier det seg om behov for 3400 plasser til barn født i november. Vi registrerer at departementet mener at forslaget om rett til barnehageplass for barn født i november, er finansiert fra statens side gjennom midler gitt ved overgang til rammefinansiering og plasser det ble bevilget midler til i 2015 og 2016.

Vi forstår det slik at foreldre til barn som omfattes av forslaget kan velge å starte i august, eller utsette oppstart til den måneden barnet fyller 1 år. Dersom barnet er tildelt plass i hovedopptaket vil de likevel oppta en plass fra august. Dette vil ha økonomiske konsekvenser, blant annet tapt foreldrebetaling. For de private barnehagene vil det være viktig at det fra kommunene etableres finansieringsordninger som ivaretar kostnadene ved den utvidede rettigheten.

Tilnærmet full barnehagedekning ble oppnådd i Norge gjennom et tverrpolitisk barnehageforlik hvor det var enighet om å ta i bruk både offentlige og private tjenestetilbydere. Dette har vært svært vellykket og hadde ikke vært mulig uten en stor andel private aktører. Vi vil derfor advare mot den utviklingen vi ser i en del kommuner hvor det ut fra ideologiske hensyn legges begrensninger på bruk av private. Private aktører er viktige og nødvendige bidragsytere i barnehagesektoren, ikke bare ut fra kapasitetshensyn, men også fordi det bidrar til mangfold, innovasjon og kvalitet i tjenestetilbudet.