spekter.no>Spekter mener>Høringssvar - NOU 2017:7 Mediemangfold

Vi viser til høringsbrev av 23. mars 2017. 

Innledning
Arbeidsgiverforeningen Spekter støtter utvalget som påpeker at mediemangfold er et middel for å sikre borgerne ytringsfrihet og informasjonsfrihet, og gjennom dette bidra til et velfungerende demokrati. Digitalisering gir nye utfordringer, og sammen med globalisering gir dette en annen og økt konkurranse som også kan sette mediemangfoldet under press.

Spekter mener det må gjøres nødvendige politiske prioriteringer i samarbeid med bransjen selv for å sikre en levedyktig norsk mediebransje i en global konkurransesituasjon. Mediepolitikk er etter vårt syn demokratipolitikk, noe som skulle tilsi høye politiske ambisjoner for den norske mediebransjens evne til å levere samfunnsviktig journalistikk i en omfattende omstillingsperiode. Dessuten må mediepolitikken legge til rette for mangfold av medier og kvalitet i mediene, samtidig som det er en armlengdes avstand mellom myndighetene og mediene.

Spekter kommenterer under de punktene fra utvalgets forslag som berører allmennkringkasting spesielt.

Mediemangfoldet
Rapporten fra Mediemangfoldsutvalget viser at det norske systemet for statlig støtte til mediesektoren har bidratt til å sikre befolkningen et bredt medietilbud. Norsk mediepolitikk har uten tvil bidratt til at Norge i dag har flere kommersielt finansiert tv-kanaler, radiokanaler og drøyt 240 papiraviser, samt en offentlig finansiert allmennkringkaster med bred oppslutning i befolkningen. Spekter mener Mediemangfoldsutvalget gir en dekkende beskrivelse av hovedutfordringene norsk mediebransje står overfor med hensyn til å bevare og utvikle et mangfold av norske redaktørstyrte medier i en global konkurransesituasjon.

Spekter støtter Mediemangfoldsutvalgets forslag til statens mål for mediemangfold, og spesielt vektleggingen av bruksmangfoldet. Et bredt spekter av innhold både når det gjelder målformer, geografi, sjangere, ideer og ståsted får først verdi når det er tilgjengelig og faktisk blir brukt av borgerne i samfunnet.

Brukernes tillit til mediene er også høy sammenlignet med andre land. Rapporten viser at tradisjonelle medier fortsatt har større tillit i befolkningen sammenlignet med nettmedier og sosiale medier. De sistnevnte plattformene har etablert seg som viktige distribusjonskanaler for nyheter, særlig blant yngre aldersgrupper. Hovedutfordringen er at disse plattformtilbyderne i liten grad påtar seg ansvar for innholdets kvalitet og etterrettelig. Det blir mer krevende, og viktigere, for brukerne å utøve kildekritikk og skille mellom sant og usant innhold.

Mediemangfoldsutvalget beskriver både drivkreftene bak og status for mediemangfoldet i Norge. Legger man denne beskrivelsen til grunn, preges norsk mediesektor fremdeles av et stort mangfold av tilbydere, innhold og bredde i folks mediebruk. Samtidig er mediene i sterk omstilling, der tradisjonelle forretningsmodeller svekkes, og mediebruken endres raskt. Spekter vil derfor understreke behovet for at mediepolitikken bidrar til å sikre stabile rammevilkår.

NRK som allmennkringkaster
Mediemangfoldsutvalget mener det er viktig å videreføre en stabil og forutsigbar finansiering av NRK som allmennkringkaster. Spekter støtter utvalgets tilnærming til NRKs ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet, og vi er kjent med at NRK har startet et arbeid for å gi forpliktelsen tydelig retning og innhold.

Spekter mener det er tre hovedhensyn som er avgjørende i vurderingen av fremtidig offentlig finansering av allmennkringkasting.

  • Ordningen må sikre NRKs redaksjonelle uavhengighet
  • Ordningen må være økonomisk og teknologisk bærekraftig over tid, samt sikre NRK mulighet for langsiktig planlegging.
  • Ordningen må oppfattes som rimelig, rettferdig og tydelig av publikum.

Redaksjonell uavhengighet er det viktigste kriteriet ved valg av finansieringsmodell. Det tilsier at alminnelig skattefinansiering over statsbudsjettet ikke er ønskelig, da publikums oppfatning av NRKs uavhengighet kan svekkes. For å opprettholde ordningens legitimitet i befolkningen, må det også være tydelig for publikum hva pengene går til og hva publikum får igjen. Hensynet til legitimitet og oppslutning betyr også at ordningen ikke bør åpne opp for mange gråsoner der det er uklarhet knyttet til hvem som plikter å betale, samt beløpets størrelse.

Spekter viser for øvrig til at spørsmålet om NRKs fremtidige finansieringsmodell er behandlet i Stortinget 7.juni, som en oppfølging av Stortingsmelding nr. 15 (2016-2017) "Eit moderne og framtidsretta NRK".

Mediemangfoldsutvalget mener det kan bety mye hvis NRK påtar seg et tyngre ansvar for å bidra til mediemangfoldet. Utvalget foreslår at NRKs ansvar for mediemangfoldet og forpliktelsen til å gjøre sitt arkivinnhold tilgjengelig følges opp for eksempel i forbindelse med rapporteringen av hvordan NRK påvirker kommersielle medier og det totale medietilbudet til borgerne som skal utarbeides i forbindelse med de fireårige styringssignalene. De politiske og økonomiske rammebetingelser som NRK får de kommende år må legge grunnlag for en slik utvikling.

Eierskap NRK
Mediemangfoldsutvalget foreslår at eierskapet til NRK overføres til en stiftelse.
Forslaget om å overføre eierskapet til NRK AS til en stiftelse har vært behandlet i to stortingsmeldinger. Spekter viser til denne prosessen og stiller seg positiv til en ordning der eierskapet overføres til en stiftelse, som vil ha som hovedoppgave å velge styret til NRK AS og fungere som generalforsamling for styret.